Senter for oljevern og marint miljø er i gang med «Nasjonalt strandryddeprosjekt», hvor utvalgte verneområder fra Hvaler i sør til Varanger i nord skal kartlegges og ryddes for marint avfall i løpet av høsten 2019.

Omfanget av plastforurensningen, utilgjengeligheten og naturverdiene er de tre faktorene som ligger til grunn for valget av verneområdene i pilotprosjektene. Utilgjengelighet medfører krevende logistikken for å frakte personell og søppel og krever derfor god planlegging og hensiktsmessige ressurser. Naturverdiene innebærer at en trenger kunnskap og kompetanse for å vurdere hvilke metoder og inngrep en kan gjøre for å ivareta den sårbare naturen.

Det er også mye vi ikke vet om hvordan plasten påvirker naturen og hvordan ryddeinngrep i seg selv påvirker naturen. For å finne det ut er det en ting å gjøre – kartlegge, rydde, teste og utvikle metoder.

Målet med prosjektet er å kartlegge, teste ut og formidle beste praksis for rydding, oppsamling og håndtering av marint avfall på sårbare og utilgjengelige steder langs kysten.Snorre Sklet, Prosjektleder

Han har de siste månedene jobbet sammen med prosjektmedarbeider Therese Meyer og ulike samarbeidspartnere for å velge ut pilotområdene og begynne kartleggingen. De har vært til sjøs med Levende hav, dratt med Oslofjorden friluftsråd på tur, vært på Mausund feltstasjon, snakket med fylkesmenn i aktuelle fylker og flydd med Kystverkets overvåkingsfly over Finnmarkskysten for å finne områder hvor plastforurensningen er stor og krevende. Nasjonalt strandryddeprosjekt har endt opp med blant annet en strand i en nasjonalpark, en holme på Sunnmøre og et nordvendt naturreservat.

Therese Meyer og Snorre Sklett har blant annet vært på befaring på Helgelandskysten.

 

Her er pilotområdene i «Nasjonalt strandryddeprosjekt» med kort informasjon om metoder og ressurser:

Ytre Hvaler nasjonalpark

Ei strand - fire ryddemetoder

Fredagshølet er ei kjent naturhavn i Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ligger det ei rundt 40 meter lang strand hvor søppelet ligger i jordsmonnet og er inngrodd i vegetasjonen. Pilotprosjektet skal dele stranda i fire sektorer, en for hver ryddemetode. I sektor en skal det ryddes i overflaten, i sektor to skal det ryddes og bruke rive, i sektor tre skal det graves med maskin og massene skal filtreres og i sektor fire er det spade, plukking og filtrering. Graden av inngrepene i naturen vil være ulike for å teste effekten av de ulike metodene og se hvordan de ulike sektorene kommer seg etter ryddingen.

Med i piloten er: Hvaler kommune, Skjærgårdstjenesten, Oslofjorden friluftsråd, nasjonalparkforvalter og Statens naturoppsyn.

Erkna og Gjøsundholmen naturreservat

I fuglenes øyverden

På Erkna på Sunnmøre hekker et mangfold av fugler. En av de viktigste artene er Havhesten, hvor det i dag kun er noen få par igjen som hekker på øya. Dessverre er disse parene de eneste i hele fylket på grunn av kollaps i bestanden. På Gjøsundholmen er det også et mangfold av sjøfugler som hekker, som fiskemåse, siland og steinvendar. I hekketiden er det ferdselsforbud på øyene. Sjøfugl er spesielt sårbare for plastforsøpling, de spiser plast, bruker plast til reir og hekter seg inn i den. Plast er derfor en trussel mot sjøfuglene langs hele kysten vår. På Erkna og Gjøsundholmen skal det gjennomføres strandrydding sammen med Plastfritt hav og Sunnmøre friluftsråd. Logistikken til og fra disse øyene er utfordrende og avhengig av gode værforhold

Med i piloten er: Sunnmøre friluftsråd, Skjærgårdstjenesten, Plastfritt hav og frivillige ryddere.

Froan naturreservat og landskapsvernområde

Plast i oppløsning

I Froan er Norges største ynglebestand av havert og er ansett som et naturvernområde i særklasse på grunn av sine naturkvaliteter. Froan er hekke- og yngleområde for et hav av arter. Froan består av flere mindre øyer, hvor plast forurenser tjernene på øyene. Mange av tjernene er sterkt preget av plasten, som er i ferd med å gå i oppløsning. Strandryddeprosjektet på Froan er nybrottsarbeid og handler om å kartlegge omfanget og ta prøver i tjernene for å få data på om mikroplast og kjemiske komponenter fra plasten er i vannmassene. Froan ligger ikke langt fra Mausund feltstasjon og de skal utføre pilotprosjektet på Froan.

Med i piloten er: Fylkesmannen i Trøndelag og Mausund feltstasjon

Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde:

Inngrodde utfordringer

Grøtøya ligger i landskapsvernområdet nord i Troms og er omringet av rike fiskefelt- og banker. I Perovika på sørsiden av øya er strandlinjen preget av trålposer og nøter som er nedgravd og grodd fast i sand og vegetasjon. I piloten skal disse fjernes og dette kan føre til økt erosjon. Piloten skal derfor bygge kunnskap og erfaring om i hvor stor grad en bør grave opp og fjerne store plastobjekter som er innfiltrert i vegetasjonen. Trålposer og nøter utgjør i vekt en av de store kildene til plastforsøpling i nord på grunn av den store fiskeriaktiviteten. På grunn av vekten og volumet på denne typen havplast, krever det god logistikk, gjennomtenkt bruk av metode og profesjonelt utstyr for å rydde.
Med i piloten er: Fylkesmannen i Troms og Finnmark, lokal naturforvalter og Levende hav.

Makkaurhalvøya naturreservat og Ytre Syltevika naturreservat:

Søppelvikene mot nord

Finnmarkskysten er røff og består av store naturområder langt unna bebygde områder og folk. Det er derfor mye av kystlinjen hvor ingen kan forvente at lokale ryddeaksjoner kan klare å rydde. Senter for oljevern og marint miljø har sammen med Kystverkets overvåkningsfly kartlagt utvalgte deler av Finnmarkskysten for å få oversikt over forsøplingen og finne områder hvor behovet for opprydding er stort og naturen er sårbar. Basert på bilder og film fra flytoktet er det valgt ut to områder: Svartnesbukta og Makkaurhalvøya i Båtsfjord kommune. Begge stedene er preget av mengder av drivtømmer, nøter, bøyer, fiskekasser, bildekk og tau som er synlig fra luften. Sannsynligheten er stor for at strendene også er forsøplet av mindre gjenstander som ikke er synlige fra
luften. De utvalgte områdene er værharde og utilgjengelige.

Med i piloten er: Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Levende hav.