Det er kveld og supertankeren Exxon Valdez forlater Alyeska Pipline-terminalen i Alaska. Supertankeren er lastet med nesten 1,3 millioner fat råolje. Det er is i farvannet og kapteinen tar avgjørelsen om å seile utenfor leia for å unngå isen. Han forlater broen og overlater ansvaret til 3. styrmann. Mannen som står igjen feilmanøvrerer, fordi han er overarbeidet og sliten. Han oppdager ikke i tide at skipet har kurs mot grunnen Bligh Reef. Litt over midnatt grunnstøter supertankeren med en voldsom kraft, og deler av skroget blir revet opp. Kun timer etter  nærmer U.S. Coast Guard seg Exxon Valdez gjennom et hav dekket av tykk olje. Om bord blir det gjort en kjapp beregning av hvor mye råolje som allerede hadde lekket ut og tallet var ekstremt. Før klokken seks om morgenen ulykkesdagen hadde 9 millioner fat olje allerede lekket ut, og det endelige antallet fat endte på 11 millioner. Et av de største oljeutslippene i vår historie hadde skjedd.

– Jeg husker hendelsen i 1989, en av de største i oljekatastrofene i USA sin historie. Ulykken fikk enorme konsekvenser på grunn av det store utslippet i et svært miljøsårbart område. Vanskelige værforhold, geografisk plassering og det som viste seg å være dårlig beredskap,  førte til vid spredningen av oljen og store økologiske konsekvenser, sier direktør Ann-Helen Ernstsen ved Senter for oljevern og marint miljø.

 

Et beredskapsmessig mareritt

National Oceanic and Atmospheric Administration(NOAA) etablerte Office of Response and Restoration i 1976. Senteret har blant annet ansvaret for beredskap og overvåking når det gjelder trusler mot det marine miljø i USA. I deres rapport 25 år etter ulykken blir den manglende beredskapen beskrevet som «et mareritt av dårlig forberedelse og utførelse». Personellet som Valdez havn skulle bistå med var på ferie. Utstyret var i dårlig forfatning på grunn av manglende vedlikehold. Utstyret var heller ikke der det skulle være og ingen hadde øvd spesielt mye i bruken av det. Dette forsinket responsen for å hindre spredning av utslippet. Det ble gjennomført bruk av ulike dispergeringsmidler (oljeoppløsende midler), men effekten var liten. Den 25. mars ble oppsamlet olje påtent, som i situasjonen viste seg å være en effektiv metode. Dagen etter endret en storm planen om å fortsette med påtenning. Stormen reduserte også effekten av oljelenser og annet utstyr og råoljen spredte seg over et geografisk område på godt over 100 mil.

 

De økologiske konsekvensene

Tallenes tale når det gjelder den umiddelbare effekten oljeutslippet hadde på økologien i Prince William-sundet viser tydelig hvor mye som kan gå tapt rett etter et utslipp. Beregningene har landet på at 250.000 sjøfugler, 2800 otere, 300 seler, 22 spekkhoggere og milliarder av lakse- og sildegg gikk tapt i selve utslippet. Langtidseffektene av oljeutslippet er  under overvåking og det er fremdeles olje i grunnen langs sundet. Mange arter hadde 25 år etter oljeutslippet kommet seg, mens en håndfull arter er fremdeles påvirket av utslippet. Spekkhoggerne er i risiko for å dø ut og sildebestanden, som har en stor rolle i økosystemet, kollapset fire år etter utslippet og har siden ikke kommet seg. Det er likevel stor uenighet om oljeutslippet er årsaken alene når det gjelder sildebestanden. Arter langs sundet er også mer sårbar for sykdom, noe som kan indikere at naturen fremdeles er under stress på grunn av utslippet. Det er også stor variasjon fra sted til sted, og avhengig av hvilke metoder som ble brukt i oppryddingen. Det ble blant annet spylt kokende vann langs kysten for å fjerne oljen, noe som tok livet av alt levende liv i bakken og som viste seg å ha liten effekt på å fjerne oljen. Det eneste man oppnådde var at det så bedre ut på overflaten.

– Exxon Valdes ulykken viser at det er viktig å jobbe videre med oljevernberedskap, og at det er spesielt viktig å ha fokus på de utfordringer slike utslipp kan gi oss i miljøsårbare områder i arktisk. I disse områdene kan miljøkonsekvensene bli særlig store, sier Ann-Helen Ernstsen.

Kilder:

Office of Response and Restoration

Twenty-Five Years After the Exxon Valdez Oil Spill – NOAAs Scientific Support, Monitoring and Reasearch