Videreutvikling, dokumentasjon, operasjonalisering og implementering av in situ strandrenseteknikker
Totalforståelse av miljøpåvirkning av in situ tiltak er grunnleggende, og det er behov for mer kunnskap om langtidseffektene av in situ teknikker. Det er også behov for å få mer kunnskap om naturlige forvitringsprosesser og selvrensingsgrad ved ulike miljøbetingelser. Det er ønskelig å bli sikker på at naturlig nedbryting ivaretar restforurensningen på en tilfredsstillende måte, og få etablert kriterier for endepunkter, altså hva som er et akseptabelt rensenivå innen et gitt tidspunkt. Dette kan gjøres gjennom:
- etablering av grenseverdier for sedimentforurensning (lar seg ikke bruke på alle strandtyper)
- overvåking (monitorering), på et utvalg av lokaliteter
Kunnskapen om hvilke teknikker som egner seg under gitte betingelser må videreutvikles. Det trengs prosedyrer for å identifisere når forskjellige teknikker og utstyr egner seg. Der er også viktig å fokusere på avfallsminimering og nordområdeutfordringer.
Det er viktig å tilgjengeliggjøre den kunnskapen som finnes - og knytte teori, FoU og praksis tettere sammen. Det er gjort noen forsøk med in situ brenning på strand. Miljøeffektene av ISB på strand be studert på Grønland (GRACE-prosjektet som Kystverket har vært en del av), mens det har blitt gjennomført brenningsforsøk med mindre mengder IFO180 på Svalbard. Erfaringene fra ISB på strand på Svalbard viste god effekt hvis brenningen ble gjennomført i akuttfasen. Håndteringen av brennerest var enkel. Forsøkene som ble gjennomført av SINTEF på strandrensemidler (utstyr og metoder) i forbindelse med Full City ulykken er operasjonalisert av Kystverket.
Videreutvikling og operasjonalisering av SCAT (Shoreline Cleanup Assessment Technique) metodikk
Det stilles ikke klare sluttkriterier/mål for strandresing pr i dag (modifisert SCAT), og det bør vurderes om det kan være hensiktsmessig. Det kan for eksempel etableres prosedyrer for mål og avslutningskriterier og dokumentasjonskrav. En svensk rapport (Bedömningskriterier för hur «rent» är «rent» i ett hållbart samhälle) gjort for Räddningsverket ser på hvordan enkle felttester kan knytte sammen teori og praksis. Å jobbe videre i den retning kan kanskje være nyttig for å gjøre operative kriterier mer «objektive», men det vil uansett være vanskelig å komme frem til helt objektive kriterier/svar.
Videreutvikling av metodikk for strandrensing i Arktiske og is-fylte farvann, inkl. Svalbard
Fellesnevner for utfordringene er å finne metoder som genererer lite avfall, og som ikke er avhengige av tilgang på ressurser og personell (logistikk og HMS).
Det er viktig å få bedre kunnskap om naturlig forvitring og selvrensing i sårbare naturområder, spesielt i Arktis. Slik kunnskap er også viktig for og bør ses i sammenheng med eventuelle kriterier for avslutning av strandaksjon.
Vi trenger mer kunnskap om influensområder/miljøfølsomme områder. Kan surfwashing for relokalisering, for så å dispergere og transportere olje ut i vannmassene være et godt alternativ? Eventuelt, hva er effekten av bioremediering (sekundærteknikk) i sluttfasen av en aksjon?
Bygge opp beredskap for nye drivstofftyper (marine gassoljer og hybridoljer)
Vi trenger mer kunnskap og testing av midler/teknikker for håndtering av nye hybridoljer. Generelt vil bedre kunnskap om nedbrytning av ulike oljetyper under ulike forhold (klima, substrat, biologisk aktivitet, osv.) gjøre oss bedre rustet til å ta beslutninger om tiltak og avslutning.
Videreutvikling av metodikk for testing av sorbenter og andre strandrensemidler (nye produkter) for effektivitet og giftighet
Det er nødvendig å jobbe med metodikk for valg av riktig middel/sorbent. Det er ønskelig å få en nasjonal mal om hva som kan brukes på hvilken type forurensning i forskjellig substrat. Det er behov for flere testkjøringer av strandrensemidler og sorbenter, for å forenkle valg av type teknikk til riktig substrat og type forurensing. Utfordringen er å gjøre dette enkelt, siden det er stor forskjell på effekten til ulike sorbenter ved forskjellige typer forurensninger og substrater. En annen utfordring (med testing av sorbenter) er å få resultater som er praktisk anvendbare.
Det er usikkerhet rundt netto miljønytte av bruk av sorbenter, knyttet til oljetyper og særlig hvis avfallshåndteringen blir utfordrende. For eksempel er det usikkert om bruken av sorbenter (Peat Moss (Torvmose)) under Norilsk-utslippet i Sibir gav netto miljøgevinst i og med at utslippet var diesel og muligens egnet for større grad av in situ naturlig forvitring.
Det kan vurderes å kartlegge oljedegraderende mikroorganismer langs norskekysten. Bruk av mikroorganismer for bioremediering er beskrevet i «Forskrift om deklarering og merking av mikrobiologiske produkter, med et bruksområde som medfører tilføring til det ytre miljø». Lovverket krever at det må gjøres en jobb i forkant for å få lov til å bruke mikroorganismer som et tiltak. Miljødirektoratet har ikke fått noen konkrete søknader om dette.
Innen temaet bioremediering gjennomføres det for tiden et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket og SINTEF. Målet er å få operasjonalisert bioremediering som teknikk i kaldt klima. Det er ønskelig med felttesting på Svalbard, men kreves felttest på fastlandet først. Testen kan gjennomføres med relativt lite olje for å dokumentere økt grad av oljenedbrytning i sediment.
Felttesting og verifikasjon av ulike strandrenseteknikker, inkludert in situ teknikker
Det er behov for testfasiliteter og aktørene håper på et løft i og med utbygging av testfasilitet på Fiskebøl. Dersom in situ-teknikker skal benyttes er det avgjørende at det utvikles kunnskap om naturlige forvitringsprosesser og selvrensingsgrad ved ulike miljøbetingelser. Det er for eksempel behov for effektstudier av sorbenter med ulike typer oljer.
En mulighet for å teste utstyr og metoder, er å utnytte «spill of opportunity». Det er behov for planer og tilgjengelige ressurser for å benytte mulighetsvinduet til testing når utslippet skjer. Det er også viktig at det er avklart hvilke prioriteringer/kunnskapsbehov som det er ønskelig skal testes ut og at det er tilrettelagt et system for dette, om utslippet gir slike muligheter. System for «spill of opportunity» er beskrevet som tiltak i Kystverkets FoU-handlingsplan, men vil ikke kunne finansieres av selve aksjonen. Det trengs derfor finansiering og bedre system.
Annet
Det er ønskelig å finne mer effektive metoder for opprydning av sorbenter med olje. Kan aksjonen med opprydding av plastpellets i Oslofjorden ha skapt et større marked også for mer miljøvennlig og effektiv teknologi for å plukke opp sorbenter? Flushing er en klassisk metode som brukt for opprydning av plastpellets.