Redigert:11/19/2020

Olje er ikke bare olje, men tusenvis av ulike kjemiske forbindelser, hvor hydrokarboner spiller hovedrollen.

Olje stammer fra plankton og plantemateriale, som er omdannet gjennom millioner av år under høyt trykk og temperatur under jordas overflate. Sammensetningen av olje varierer, fordi sammensetningen av det materiale som originalt ble omdannet til olje varierer.

Olje er derfor en blanding av tusenvis av ulike kjemiske forbindelser, kalt hydrokarboner. Det er organisk-kjemisk forbindelser som består av karbon og hydrogen. Hydrokarboner kan være alt fra enkle gasser, som metan, til store kompliserte strukturer med mer enn 100 karbonatomer. Noen typer olje inneholder også ikke-hydrokarboner. Det er forbindelser som i tillegg til karbon og hydrogen også inneholder andre elementer som for eksempel svovel, nitrogen og oksygen.

Oljekomponenter klassifiseres i fire hovedgrupper:

  • Parafiner og naftener
  • Aromater
  • Resiner
  • Asfaltener

Figur 1 Råoljens sammensetting. Inndeling i kjemiske grupper. Kilde: National Academies of Sciences and Medicine, 2016

Oljetyper

Oljeforurensning i havet kommer fra utslipp av råolje fra petroleumsaktivitet eller forskjellige typer drivstoffolje fra skip. Ulike oljetyper oppfører seg forskjellig på havet, avhengig av oljens egenskaper. Under en oljevernaksjon er det derfor viktig å vite hvilken type olje utslippet består av, for å velge riktig responsmetode.

Råolje

Råolje blir klassifisert på forskjellige måter. Enkelt kan råolje klassifiseres som lette eller tunge. Litt mer komplisert kan de klassifiseres etter det relative innholdet av de forskjellige oljekomponentene; parafiner, naftener, aromater, resiner og asfaltener.

Raffinert olje

Raffinert olje eller drivstoffolje, fremstilles fra råolje. Råoljen varmes opp og forskjellige oljekomponenter kondenserer ved ulik temperatur. Destillat fra ulike temperaturer gir forskjellige produkter med forskjellige bruksområder.

Produkter som destilleres ved ulike kokepunktsintervaller
KokepunktsintervallProdukt
propan/butan
lettbensin
bensin
nafta
parafin
gassolje
tung fyringsolje

Lette oljefraksjoner – gassolje

Bensin, parafin og diesel er raffinert olje som brukes til drivstoff i blant annet fly, biler og småbåter. I Norge er Marin gassolje (MGO) den vanligste drivstofftypen i ferger, fiskebåter og cruiseskip. MGO er tyntflytende (har lav viskositet) og fordamper lett. En tynn oljefilm gjør mekanisk oppsamling mindre effektiv og kan være vanskelige å antenne. MGO danner sjelden emulsjoner, og når den gjør det er de gjerne ustabile, fordi de løses opp etter kort tid.

Tunge oljefraksjoner

Tungolje eller bunkersolje er en raffinert olje som brukes til drivstoff i større skip. Tungolje består av tyngre og mer kompliserte oljeforbindelser, som resiner og asfaltener, og er derfor klebrige og tyktflytende (har høy viskositet). Tungolje er mindre nedbrytbare enn de fleste råoljer på grunn av det høye innholdet av kompliserte oljekomponenter. Tungolje danner lett emulsjoner, og kan derfor være vanskelig å rydde opp mekanisk. Emulsjonsdannelse reduserer også effekten av dispergeringsmidler.

Nye typer drivstoffolje – hybridolje

Hybridolje er en ny generasjon av drivstoffolje. Hybridolje er en blanding av lette og tunge oljefraksjoner, og har derfor egenskaper som kan ligne begge oljetypene.

Hybridolje har egenskapene til tung bunkersolje og kan derfor brukes i maskinene til store fartøy, som containerskip. Samtidig har hybridolje det samme lave svovelinnholdet som dieselolje.

Hybridolje er utviklet for å møte nye krav til reduksjon av utslipp av skadelige stoffer, som svoveloksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx), til luften fra skipsfart.

Drivstoffolje med lavt svovelinnhold klassifiseres slik; Low-, Very Low-, og Ultra Low Svovel Fuel Oil (LSFO, VLSFO, ULSFO).

Hovedbilde: Kystverket