Videreutvikle teknologi som kan detektere oljetykkelse
Behov for alternativer til radarteknologi
Det trengs mer kunnskap og teknologi som kan måle tykkelse og innhold av olje i vannsøylen. Både for oljeflak på stille vann, og ved turbulente forhold når oljen dispergeres ned i vannsøylen. Det er ønskelig med mer kunnskap om når dispergering av oljen i vannsøylen starter og hvordan oljer med ulike egenskaper oppfører seg i vannsøylen gitt forskjellige vind- og bølgeforhold. Det er også viktig å identifisere i hvilke tilfeller det er viktig å kunne måle tykkelse.
Kystverket har tilgang til å følge internasjonale prosjekter, for eksempel et prosjekt om utvikling av teknologi for å detektere oljetykkelse som NOAA som jobber med.
Videreutvikle teknologi som kan skille mellom olje og forskjellige typer is
Detektere olje i is, i drivis og under is.
Det trengs nye metoder og sensorer for å skille olje fra is, spesielt fra slush-is. Med eksisterende radarteknologi er dette vanskelig (siden både olje og is er bølgedempende). Det er også vanskelig å se forskjell på åpent vann, is eller slush fra satellitt og fly. Det samme er tilfelle for forskjellen mellom drivis og olje.
Det er viktig å forbedre metodene for å klassifisere isen, i områdene hvor man opererer, dette for å forbedre planlegging og gjennomføring av operasjoner i isen. Isen beskrives i dag med dekningsgrad, ikke hvor tykk eller hvor store flak den består av, som kan sette viktige premisser for operasjonelle vurderinger. Erfaringer fra Godafoss ulykken viser at det å vite størrelsen på isflakene er viktig.
Annet
- Ønske om forbedring av is-prediksjon, hvor er det is og hvor beveger den seg fra og til?
- Kan eksisterende metoder utnyttes bedre for å skille mellom olje og is?
- Teknologi-/informasjonsoverføring fra for eksempel vegetasjonskartlegging?
- Multispektralanalyse.
- Nye analyser av allerede eksisterende data?
Operasjonalisere teknologi for ubemannet fjernmåling av drift og spredning av olje i sjøområder med is
Er det mulig å gå under isen med autonome fartøyer med sensorer som for eksempel måler og filmer opp mot isen? Det er ønskelig å få informasjon om olje løst i vannsøylen, flak under isen og i åpninger i isen. Teknologi for å gå under isen er testet på Svalbard, hvor man gikk flere kilometer inn under fast is for å detektere olje fra undersiden.
Kystverket ser nytten av å kunne måle oljemengde i vannsøylen, både under is og i åpent vann. Hvis det var mulig å måle mengden olje under isen kan det tas avgjørelser om hva slags tiltak som eventuelt kan gjøres før isen smelter.
Behov for mer kunnskap om bruk av droner i kombinasjon med fly i tilknytning til oljevernaksjoner
Droner og fly dekker forskjellige behov. Målet er å distribuere ressursene på en mest mulig effektiv måte ved for eksempel å dirigere lenser og oljeopptakere dit det er mest olje. Fly i kombinasjon med sensoroperatør og pilot er bedre i større områder og for å få en situasjonsoversikt, mens droner foreløpig kan forbedre situasjonsbildet lokalt under en operasjon.
Bruk av andre autonome farkoster, som ubemannede båter som måler tykkelse på oljeflak kan også være nyttig for enda mer effektiv fordeling av ressurser, for eksempel ved å dirigere responsfartøy til riktig flak og sted i flaket.
Behov for ytterligere integrasjon av fjernmålingsdata i felles situasjonsbilde
Bedre kommunikasjon «eksternt» over lengre avstander, for eksempel satellittkommunikasjon. Det har vært mye utvikling inne datadeling de siste årene. Maritim bredbåndsradio (MBR) har økt interoperabilitet og gir i dag mulighet til å dele informasjon mellom aktører lokalt under en operasjon. Det er mulig å gjøre betydelige forbedringer på hvilken informasjon som skal gjøres tilgjengelig for operatør, også under en operasjon.
Det bør fokuseres mer på presentasjon og tilrettelegging av tilgjengelig informasjonen, mens fokus til nå har vært å skaffe denne informasjonen. Her er det trolig mulig å hente (kompetanse/erfaringer) fra andre fagområder, for eksempel hvordan situasjonsbilde jobbes med på bro i skipsfarten.
Annet
Hva skal til for at det skal skje utvikling?
Manglende mulighet til testing og forsøk på reell olje er den viktigste faktoren som står i veien for utvikling. Det er viktig med muligheter til å kunne gjøre kontrollerte oljeutslipp på vann for å forske og teste ut nye sensorer, og for å utvikle metoder for deteksjon og måling under reelle betingelser (vind og bølger). Miljødirektoratet påpeker at det foreløpig ikke ligger inne utslippstillatelser for større mengder olje i testfasilitetene som skal etableres på Fiskebøl. Dagens mest aktuelle alternativ er å melde inn behov til olje på vann-øvelsen.
Det er behov for finansiering av forskning og utvikling, siden oljevern er et veldig lite marked og siden finansiering er hendelsesstyrt. Kystverket ønsker å være med på utvikling og har forståelse for at finansiering og marked er utfordrende for utviklere og produsenter.
Det er viktig å involvere operative parter i produktutvikling. Det finnes mange dyktige fjernmålingsmiljøer, inkl. universiteter som burde kobles på og oppdateres om hvor viktig arbeidet deres kan være for oljevern.
