Marin forsøpling tar verken hensyn til landegrenser eller sårbar og verdifull natur. Avfall på avveie ender derfor også opp i vernede områder, hvor marin forsøpling utgjør en særlig trussel for natur og dyreliv.

Strandrydding er et svært effektivt tiltak for å unngå at avfall i disse områdene forårsaker skade. Regjeringen har uttrykt at strandrydding bør prioriteres høyest i områder med sårbar natur og andre verdier som skades mest av forsøplingen. Verneområder vil være slike steder.

Paradokset er imidlertid at strandrydding er en aktivitet som potensielt kan skade de naturverdiene både ryddingen og vernet skal beskytte. Ferdselsforbud er ofte innført for å unngå forstyrrelser på sårbart dyreliv, men for å sikre at marint avfall ikke skader dyrelivet er ferdsel inn i området helt nødvendig. For å ivareta vernet må ryddeaksjoner ta hensyn til naturverdiene og forskriften for verneområdet. Det er svært viktig å øke bevisstheten slik at sårbar natur og dyreliv blir tilstrekkelig ivaretatt. For å vite hva det er lov å gjøre i ulike verneområder er kartløsningen Kystinfo eller Miljøstatus gode verktøy. Begge løsningene har temakart for verneområder. Ved å klikke i ett verneområde, blir en sendt videre til tjenesten Naturbase faktaark.  Her er informasjonen om verneområdet, lenke til forskriften, kart, forvaltningsplan, bilder og nedlastbare dokumenter og kart.

Trykk på bildet for å komme til miljostatus.no

Hva er områdevern?

Reglene om områdevern finner vi i naturmangfoldloven kapittel V. Loven definerer ulike typer vern som kan opprettes i et område. Områdevern gir et område en bestemt rettslig status hvor formålet er å sikre naturverdiene. Vernet er et virkemiddel for å sikre naturmangfoldet.

De ulike verneområdene er nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvernområder og marine verneområder. Hvilken vernekategori som anvendes varierer alt etter hvilket område som skal vernes, hva verneformålet er, og hvor sterkt vernet skal være. For hvert enkelt verneområde vedtas det en egen forskrift som regulerer bruken av området, og en forvaltningsplan som gir nærmere retningslinjer.

Rundt 17,2 prosent av Norges landareal og 3,1 prosent av Norges sjøareal er vernet. I disse områdene er menneskelig aktivitet særskilt regulert gjennom forskrift for det spesifikke området. Verneområder kan inneha alt fra ferdselsforbud og forbud mot all skade og ødeleggelse av vegetasjon, dyre- og fugleliv, til mindre innskrenkninger som ferdselsforbud i perioder, eller forbud mot forurensning og støy.

 

Om lovverk og forskrifter

Strandrydding er en aktivitet som har hatt stor økning i popularitet de siste årene. Tall fra Hold Norge Rent viser at det fra 2016 til 2017 var en økning fra 18 489 til 48 702 registrerte ryddere i ryddeportalen.

Lover

Allemannsretten gir vide muligheter for bruk av utmarksområder, men en kan ikke kan rydde når, hvor og hvordan en vil. Dette er det svært viktig at ryddere har kunnskap om, slik at ønsket om å gjøre noe godt for naturen ikke virker mot sin hensikt.

Friluftsloven stiller krav om hensynsfull og varsom ferdsel, og dette gjelder også ryddeaksjoner. Naturmangfoldloven har en generell aktsomhetsplikt, som enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige organer må følge. For strandryddere vil plikten blant annet innebære at de skal opptre aktsomt, gjøre seg kjent med naturverdiene de kan påvirke under ryddeaksjonen, og gjøre det en kan for å unngå at ryddeaktiviteten påfører skade på naturmangfoldet. Myndighetene har her en viktig oppgave med å informere om truede arter og naturtyper, samt veilede i hvordan strandrydding kan påvirke naturen. Selv om intensjonen er god, vil ryddeaktiviteter som ikke er i samsvar med verneforskriftene og annet regelverk være en overtredelse som kan være straffbar.

Verneforskrift

Strandrydding er sjeldent spesifikt regulert i verneforskriftene. Strandrydding kan likevel innebære mange aktiviteter, som er regulert i verneforskrifter.  I forskrift om verneplan for Oslofjorden-Skjælsøysundet naturreservat i Østfold er det eksempelvis  nedlagt ferdselsforbud f.o.m 15.april t.o.m. 15.juli. Det vil derfor ikke være mulig å arrangere en ryddeaksjon her i denne perioden. Et annet eksempel finner vi i forskrift om vern av Lofotodden Nasjonalpark er motorferdsel forbudt, og det vil dermed ikke være mulig å anvende ATV i forbindelse med rydding i dette området. I forskrift om Engelvær naturreservat i Steigen. Her er all vegetasjon på land og i sjø fredet mot all form for skade og ødeleggelse. Dette kan begrense muligheten under en ryddeaksjon for å dra opp avfall som ligger fast i vegetasjon.

Vær varsom med droner

Bruk av droner har økt under ryddeaksjoner for å lokalisere eller dokumentere forsøplede områder, slik bruk i verneområder kan være begrenset. Støy fra droner kan forstyrre og skremme fugler, særlig i yngletiden og hekkeperioden. Det er også fare for å skade fugler ved eventuell kollisjon. Om det er lov med droneflyging i verneområder vil variere fra område til område. I nyere forskrifter kan dronebruk være eksplisitt regulert. For eksempel er det etter forskrift forbud mot å bruke drone i Lofotodden nasjonalpark. Mange verneforskrifter regulerer imidlertid ikke dronebruk. Droner var ikke særlig utbredt da forskriftene ble vedtatt. Droner er imidlertid luftfartsfartøy uten fører om bord, og kan likestilles med modellfly i lovverket. For å avgjøre om det er lov å fly drone, må en se hvordan bruk av modellfly er regulert. Droner kan skape støy, og være forbudt etter verneforskrifter av den grunn. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har samlet en god oversikt med droneregler i verneområder, som kan være nyttig for ryddere og andre droneflygere.

Ferdselsforbud og dispensasjon

Ferdselsforbud vil ofte gjelde i hekke- og yngletiden til fugler. En kan derfor gjennomføre ryddeaksjoner før og etter forbudsperioden. Hold Norge Rent har et tiltak som heter «Før fuglene kommer», som nettopp tar sikte på å rydde før hekketiden begynner. Andre forskrifter, slik som forskrift om Skjæløysundet naturreservat, har for eksempel unntak fra ferdselsforbudet når det gjelder bortkjøring av strandsøppel. Kravet om hensynsfull ferdsel vil uansett gjelde

Mange verneforskrifter inneholder en generell dispensasjonsbestemmelse. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål, aktiviteten ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig og når det gjelder aktivitet som har et samfunnsnyttig formål. Strandrydding vil i mange tilfeller være i tråd med vernets formål, fordi ryddingen handler om å unngå skade på verneverdier. På den måten kan ryddeaktiviteter som i utgangspunktet er forbudt være mulig å gjennomføre med dispensasjon.

Verneforskrifter kan også inneholde spesielle dispensasjonsbestemmelser. Et eksempel finner vi i forskriften om vern av Lofotodden Nasjonalpark, hvor man kan søke tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for bruk av droner når dette ikke er i strid med verneformålet.

Ved usikkerhet om aktiviteter i forbindelse med ryddeaksjonen behøver dispensasjon og er søknadspliktig må forvaltningsmyndigheten kontaktes for avklaring. Hvem som er forvaltningsmyndighet varierer.

Tekst: Eline J. Mosand og Unn Holgersen

Foto: Bo Eide, Lise Strömqvist og kystinfo

Kilder
Fotnoter