Rydde strender, samle data

I 2017 deltok 48 702 frivillige i strandryddeaksjoner og mer enn 55 500 timer dugnadsinnsats ble lagt ned langs kysten vår. Hold Norge Rents strandrydderapport viser videre at innsatsen fjernet 1 374 tonn avfall og ryddet 2 207 kilometer for søppel. Dette er kunnskap som registrering av data fra frivillige har gitt oss gjennom å bruke Ryddeportalen og andre løsninger. Ryddeportalen er ikke bare et verktøy for selve aksjonen, men også for å formidle resultatet. Registrering av data fra ryddeaksjoner bidrar med en viktig råvare for kunnskap om marin forsøpling, og har et stort potensiale for forvaltning og forskning. Hver enkelt som registrerer bidrar med informasjon som gir et unikt grunnlag for  hvor søppelet kommer fra, hvor det hoper seg opp  og hvordan det endrer seg over tid i forsøplede områder. Det kan også gi oss nyttig kunnskap om havet i seg selv og hvordan det frakter søppel fra kilden til stranden. Ikke minst kan det gjøre oss mer effektive og koordinerte i innsatsen langs kysten hvert år.

Registrering av data fra strandrydding innebærer å rapportere inn informasjon fra strandryddingen. Det kan for eksempel være å registrere hvor det ble ryddet, hvor mange som ryddet, hvor lang tid det tok, hvor mye og hva man fant.

 

For mye å be om?

Frivillige rydder strender og samler samtidig inn data som er en av de beste kildene vi har til kunnskap om marin forsøpling. Registrering av data fra frivillige innebærer merarbeid, som kan oppleves som tidkrevende og vanskelig. Veien fra det konkrete arbeidet på stranda til å rapportere inn kan for mange være lang. Magnus Utsogn er prosjektleder for Ryddeaksjon Jærkysten hos Jæren Friluftsråd. Han har vært med på mange ryddeaksjoner med frivillige grupper og skoleklasser. De oppfordrer alle frivillige til å registrere, men opplever at mange er engasjerte i selve ryddingen og ikke registreringen. Det har de ikke tid til. Han mener også at verktøyet bør bli tilpasset brukerne bedre.

– I aksjoner vi koordinerer registrerer vi ofte inn i etterkant av aksjonen, og friluftsrådet tar på seg dette som ekstraarbeid. Vi oppfordrer de frivillige til å gjøre det selv, men vi ser dessverre at mange ikke vil bruke tid på registreringen med å logge inn, huske passord og lignende. De er der for å rydde.

Magnus Utsogn erfarer at de som er gode til å registrere er skoleklasser, som bruker strandryddingen som en del av undervisningen.

– Enkelte skoleklasser bruker registreringen som en del av undervisningen. De teller funn og registrerer selv. Ofte er disse registreringen mer nøyaktige, enn annen registrering.

Han har nå rapportert inn utallige aksjoner på vegne av frivillige. Han registrerer antall frivillige, vekt, timer og hvor mange meter som er ryddet. Når det gjelder registreringen av ulike typer søppel blir det omtrentlig.

– Jeg tror det er viktig å få til et godt verktøy som fungerer for oss som koordinerer aksjoner, der vi som jobber med dette har et sted hvor vi kan legge inn informasjon, få oversikt og ha verktøy vi kan bruke i rapporter. Jeg tror veien å gå er at den nye kartløsningen gir en tydeligere oversikt over hvor det er ryddet og hvor det trengs rydding.

Fem gode grunner til å rapportere

Felles for all registrering av strandryddedata, er at slik data gir oss kunnskap om marin forsøpling. Denne kunnskapen kan bidra med å identifisere mulige løsninger og tiltak for å forebygge og redusere plast på avveie, bedre kvaliteten på strandryddeaksjoner, samt øke folks bevissthet og engasjement for marin forsøpling.

Kartlegger kilde

Først og fremst kan registrering av funn gi informasjon om kilden til det marine avfallet. Protokollene til både OSPAR og Hold Norge Rent legger til rette for at man kan registrere strandsøppel etter kildekategorier.

Eksempler på slike kategorier er privatavfall slik som engangsbestikk, plastikkposer og drikkeflasker, forskjellig fiskeutstyr, sigaretter, batterier eller ukjent avfall.

Strandrydderapporten 2017 viser at 76 prosent  av funnene av marin forsøpling er plast. Internasjonale data viser det samme. Registrering har dermed gitt oss kunnskap om at det er plast som er hovedutfordringen, og vi kan derfor igangsette målrettede tiltak for å forebygge og redusere mengden plast som går ut i havet.

Strandrydderapporten viser også at maritim sektor er ansvarlig for rundt 37 prosent av funnene av marin forsøpling. Slik kunnskap gjør det mulig å ansvarliggjøre for eksempel fiske- og oppdrettsnæringen, og sette inn konkrete tiltak i bransjene for å forebygge at redskaper havner på avveie. Eksempelvis jobbes det nå med ny teknologi for merking av fiskeredskaper for å redusere plastforsøplingen fra fiskerinæringen.

Bedrer organisering og effektivisering av senere opprydningsaksjoner

Registrering av strandryddedata kan også bidra til bedre organisering og effektivisering av ryddeaksjoner. Dataen gir kunnskap om ryddeaksjoners omfang og funn, noe som gjør det lettere å planlegge senere aksjoner med tanke på tidsbruk, antall ryddere, utfordringer og informasjonsbehov.

Kartlegger forsøplede områder

Rapportering bidrar til å kartlegge forsøplede områder, og gir kunnskap om avfall på avveie. I 2016 åpnet Hold Norge Rent en ny registreringsfunksjon i Ryddeportalen. Det ble da mulig å registrere forsøplede områder som har behov for rydding. Strandrydderapporten 2017 viser at denne funksjonen ble hyppig brukt, og at det ble registrert 481 forsøplede områder i løpet av året.

Slik registrering er også et godt verktøy for å effektivisere ryddingen, ved at man kjapt og enkelt kan finne et område som har behov for en ryddeaksjon.

Kartlegger nytt avfall

I Ryddeportalen er det også mulig å registrere områder som allerede har blitt ryddet. Slik registrering kan forhindre at ryddeaksjoner blir igangsatt på steder hvor det ikke er behov. Kartleggingen av ryddede strender kan også brukes til videre overvåkning for å se om nytt avfall kommer til kysten, som igjen kan indikere om igangsatte tiltak har fungert.

Øker bevissthet og engasjement

Registrering av strandryddedata kan øke folks bevissthet og engasjement rundt marin forsøpling. For det første synliggjør registreringen hvor omfattende problemet med marin forsøpling er. Strandrydderapporten 2017 viser at ryddeaksjoner ble registrert i hele landet, med andre ord er marin forsøpling en nasjonal utfordring, som blir møtt med et nasjonalt engasjement.

Registreringen viser at det faktisk nytter å rydde. Dette er avfall som er fjernet, og som ikke havner tilbake i havet eller utgjør en trussel for naturmangfoldet.

Ryddingen er også noe vi gjør sammen, i dugnadsånd for et renere hav. Konkrete tall fra strandrydding viser det fantastiske engasjementet og innsatsen som finnes der ute. Økningen i antall frivillige fra 18 489 deltakere i 2016, til 48 702 registrerte ryddere i 2017 er imponerende., Tallene for 2018 vil vise en formidabel økning, som frivillige, organisasjoner og næringsliv skal være stolte av. For en innsats!

Tekst: Eline J. Mosand og Lise M. Strömqvist

Foto: Magnus Utsogn, Bo Eide og Lise M. Strömqvist

Kilder

 
Kilder