Updated:8/16/2021

This content only exists in a Norwegian version. Go to search.

Strandet olje kan føre til store skader på miljøet og samtidig være utfordrende og ressurskrevende å rydde opp. Konsekvensene av et strandet oljeutslipp er både avhengig av hvor oljen har strandet og hvilken type olje det er.

Opprydning av olje på strand krever høy arbeidsinnsats, og prosessen med å fjerne olje kan i seg selv være skadelig for miljøet. Derfor er det viktig å vurdere strandrensemetodene nøye, og velge metoder som gjør mindre skade på miljøet enn oljen gjør i utgangspunktet.


Hver hendelse er unik, og derfor varierer også metodene som brukes til å rydde opp en oljeforurenset strand fra hendelse til hendelse. Oljesøl på en sandstrand, et svaberg eller i et våtmarksområde krever forskjellige tiltak og metoder. Derfor er det det nødvendig å ha en velassortert verktøykasse for å nå målene for aksjonene.

Formål og strategi

For alle utslipp av olje til det marine miljøet, både på åpent hav og nært kysten, er første prioritet å forhindre at oljen sprer seg fra det opprinnelige utslippspunktet. I Norge viser historien at skipsulykker med utslipp av olje til marint miljø ofte skjer svært nær kystlinjen, og oljen kan da ofte strander før det er mulig å forhindre det.


En strandrenseaksjon kan deles inn i tre faser:

1. Akutt fase:

  • Skjerme og lede olje fra sensitive områder
  • Oppsamling av flytende olje i tidevann
  • Oppsamling av olje i strandsonen

2. Oppryddingsfase:

  • Fjerning av strandet olje
  • Strandrensing

3. Avsluttende fase:

  • Siste opprydning
  • Befaring
  • Avslutning av aksjonen

I akuttfasen er beskyttelse av strandsonen høyeste prioritet. Det kan gjøres gjennom å sette i gang tiltak som hindrer olje i å forurense strandsegmenter, ved for eksempel å bruke lenser til stenge av et strandområde eller forsøke å lede olje vekk fra spesielt sårbare områder.


Hvis oljen strander må det tas en vurdering av hvilke rensemetoder som skal brukes i oppryddingsfasen. Det er også viktig å definere hva som til slutt er rent nok for at en strandrenseaksjon kan avsluttes.


Etter at en aksjon er avsluttet kan små mengder olje som ligger igjen i naturen, vaskes ut og brytes ned av mikroorganismer (biodegradering) både på stranden og i havet.


Metodene som velges for strandrensing skal fremskynde og støtte naturens egen renseevne. Alle strandrensemetoder påfører miljøet belastning, derfor er det viktig å velge metoder som gjør mindre skade på miljøet enn oljen gjør i utgangspunktet.

Mulige tiltak i prioritert rekkefølge:

1.Ingen tiltak

  • Naturen renser seg selv

2. Opprydning

  • Oppsamling av frittflytende olje for å hindre remobilisering
  • Oppsamling av oljetilsølt avfall som tømmerstokker, tang, siv osv.

3. Grovrensing

  • Fjerning av tykkere lag med olje og oljeklumper (ned til 1mm tykkelse)

4. Finrensing

  • Høytrykksspyling på tynne oljelag

5. Sanering

  • Utskifting av masser

Prioriteringskart for innsats mot akutt forurensning

Det er viktig at innsatspersonell har god og oppdatert kunnskap om naturverdiene, slik at det er mulig å ta beslutninger for å beskytte de mest sårbare miljøressursene. Miljødirektoratet har utviklet et eget kartlag i Kystverket sin karttjeneste Kystinfo Beredskap. Den vil gjøre det enklere å ta en beslutning om hvilke områder som skal prioriteres i en opprydningsaksjon. Prioriteringskart for innsats mot akutt forurensing inneholder data om oppvekst- og gyteområder for fisk, kystfugl, naturtyper, naturvernområder, friluftsområder, låssettingsplasser og lokaliteter for akvakultur. Disse dataene er prioritert i kartet ut ifra om forekomsten finnes naturlig i området, om forekomsten kan erstattes, om den er verneverdig og sårbarheten overfor akutt oljeforurensning.



Manuell rensing av svaberg og steinstrand. Foto: Kystverket

Strandtyper

Forskjellige typer strand har ulik sårbarhet, og rensemetodene må derfor tilpasses hver enkeltstrandtype. I Kystverket sin strandrensehåndbok finnes det en liste over strandtyper sortert etter følsomhet, der svaberg er rangert som minst sårbart og strandeng og våtmarksområder er den mest sårbare strandtypen.

Der beskrives også hvilke rensemetoder som egner seg for hvert enkelt substrat.

Strendene er delt i to kategorier; faste og løse overflater eller substrater. På fast substrat trenger oljen ikke inn i substratet, men blir på overflaten. I løst substrat trenger oljen lettere ned i substratet, det er derfor ofte mer sårbart for oljeforurensning.

Eksempler på substrater:

Fast substrat
Løst substrat

Metoder for strandrensing

Det finnes en rekke metoder og teknikker for å rense strandområder. Områdets naturressurser, strandtyper, oljemengde, oljens kjemiske egenskaper og fordeling av oljen, er alle faktorer som avgjør hvilke metoder som egner seg. Områder som er utsatt for mye bølgeaktivitet trenger for eksempel mindre rensing enn områder som er mer beskyttet. Metodene må alltid vurderes slik at de er tilpasset den aktuelle situasjonen. Lokale forhold og tilgang til utstyr og ressurser vil kreve at man justerer og eventuelt kombinerer ulike metoder.

Fysiske metoder

Olje eller oljetilgriset materiale i strandsonen, som avfall, sediment eller vegetasjon, kan fjernes mekanisk eller manuelt på forskjellige måter. Manuelle og mekaniske metoder er ofte den mest effektive måten å rense en oljeforurenset strand.

Store mengder frittflytende olje tas opp ved hjelp av vakuumpumper eller skimmere. Gravemaskiner, traktorer eller lignende kan brukes til enten å ta opp olje direkte eller flytte det oljetilgrisete substratet. Bruk av maskiner til rensing er effektivt, men produserer ofte store mengder oljetilgriset avfall.

I motsetning til mekanisk oppsamling er manuell oppsamling med skraper, spader, bøtter osv. en tidkrevende prosess. Til gjengjeld produseres det mindre oljetilgriset avfall, metodene kan brukes på alle typer tilgjengelige strender og er mer skånsom for miljøet.

Fjerning av masser og vegetasjon

Fjerning av vegetasjon eller forurenset substrat kan i noen spesielle tilfeller være aktuelt, for eksempel på strender med løssubstrat (stein og sand) der det forurensede topplaget kan fjernes. Det er viktig å huske at fjerning av masser skaper store mengder avfall som må håndteres et annet sted.

Vasking og spyling

Fysiske metoder inkluderer også spyling med vann eller sand for å fjerne olje fra forskjellige typer substrat. Ved vasking og spyling med vann kan man bruke forskjellige kombinasjoner av trykk og temperatur. Hvilken vaske- eller spylemetode som bør brukes er avhengig av type olje og substrat.

Vaske- og spylemetoder:

  • Flømming
  • Spyling med lavt trykk
  • Spyling med høyt trykk
  • Spyling med varmt vann
  • Spyling med kaldt vann

I tillegg kan vasking og spyling kombineres med strandrensemidler (kjemikalier), sandblåsing og bruk av tørris.

Spesielt når det er aktuelt å bruke vann med høyt trykk og temperatur er det viktig å ta hensyn til miljøet. Høyt trykk og temperatur kan gi fysiske skader på vegetasjon eller dyr. Høyt trykk kan også føre til at substratet ødelegges eller at oljen presses dypere ned i sedimentene.

Den mest miljøvennlige spylemetoden vil være spyling med lavt trykk og lav temperatur. Dette vil imidlertid bare være effektivt mot lette oljer som ikke kleber seg til underlaget. Tyngre oljer vil trenge høyere trykk og temperatur, fordi de har høyere viskositet.

Oljen som vaskes eller skylles av, samles opp i vannkanten eller i egne grøfter. Lenser og skimmere brukes for å hindre spredning og for å samle opp oljen.

Sorbenter

Materialer som kan sorbere olje kan være et nyttig verktøy for å samle opp olje, spesielt i situasjoner der det er vanskelig å bruke andre teknikker.

Sorbenter er ofte spesifikt utviklet til å binde til seg (adsorbenter) eller ta opp (absorbenter) olje. Sorberende materialer kan være naturprodukter, som bark og torv, eller syntetiske produkter som hydrofobe duker av polypropylen og polyetylen. Sorbentene legges over eller spres utover oljen og samles opp etter at de er mettet med olje. Det finnes også lenser av sorberende materiale som kan brukes til å omringe oljen. Selv om sorbenter er nyttige, kan de være en kilde til sekundær forurensing hvis de ikke samles opp.

Strandrensing på strand med snø og is. Foto: Kystverket

In-situ teknikker

Strandrensemetoder som utnytter og simulerer naturlige prosesser på stedet, kalles in situ teknikker. Eksempler på in-situ teknikker er:

  • Bearbeiding av sedimenter
  • Vasking av sedimenter (surf washing)
  • In-situ brenning
  • Bruk av kjemiske rensemidler
  • Biostimulering og bioremediering

Bearbeiding av sedimenter for å stimulere nedbrytning av olje gjøres vanligvis med maskinelt utstyr. For eksempel kan forurensede masser flyttes til tidevannssonen slik at olje kan vaskes ut av naturlig bølgeaktivitet.

Når det ikke er mulig å fjerne oljen på andre måter kan det være en løsning å brenne oppsamlet antennbar olje på stranden. Det er også mulig å tilsette kjemikalier for å fremskynde dispergering, eller næringsstoffer som stimulerer til biodegradering.

Kjemisk og biologisk rensing

Strandrensemidler brukes i hovedsak på strender der forurensningen ikke lar seg spyle vekk på grunn av høy viskositet og godt feste til underlaget, eller i utilgjengelige områder der det er krevende å bruke andre metoder. Da kan kjemiske og biologiske metoder tas i bruk i tillegg til, eller istedenfor fysiske tiltak.

Oljens egenskaper vil i stor grad påvirke valg av rensemetode, men disse egenskapene kan modifiseres med kjemikalier. Strandrensemidler kan deles inn i to kategorier, strandvaskemidler og dispergeringsmidler. Begge endrer viskositeten og overflatespenningen til oljen, og gjør det lettere å få oljen til å løsne fra substratet. Dispergeringsmidler vil bidra til å danne små oljedråper som dispergeres ned i vannsøylen, mens olje som er vasket av ved hjelp av strandvaskemidler blir værende på vannoverflaten. Bruk av kjemikalier til oljerensing krever spesiell tillatelse.

Biodegradering av olje i sediment er en viktig prosess for fullstendig nedbrytning av oljen. Dette er vanligvis en relativt langsom prosess, som er avhengig av tilgang på næringsstoffer og oksygen. Biodegradering kan stimuleres ved tiltak som bearbeiding av sedimentet, og ved å tilsette næringsstoffer. Dette stimulerer aktivitetene til mikroorganismene som finnes i naturen. I spesielle tilfeller kan mikroorganismer tilsettes, men dette krever spesiell tillatelse.

Ingen tiltak

Når det ikke finnes effektive metoder for å begrense den negative effekten av oljesøl, eller når det er forventet at strandsonen vil restitueres raskt av seg selv, er det et alternativ å ikke iverksette tiltak. Det gjelder også hvis det er stor fare for sikkerheten til innsatspersonell, eller hvis rensing vil forårsake mer skade enn oljen vil gjøre hvis den blir liggende.

Å ikke sette i gang tiltak krever overvåkning av området over tid. Hvor effektiv selvrensingen er vil avhenge av strandtypen, substratet, mengde olje og type olje som har strandet.

Oljetyper og strandrensing

Hvilken type olje som er strandet kan ha stor betydning for aksjonen. Lette oljer med lav viskositet, for eksempel MGO og lette råoljer sprer seg lett og kan trekke ned i løst substrat. Tyngre oljer med høy viskositet, for eksempel bunkersoljer, forvitret olje og oljeemulsjoner er tyktflytende og vil klebe seg lettere til en overflate.

Derfor vil det i akuttfasen av et utslipp være viktig å forhindre at lette oljer trekker ned i sedimenter, og det kan være hensiktsmessig å sette i gang aktiv rensing så fort som mulig, for eksempel flømming. Hvis en lett olje treffer fast substrat kan potensialet for selvrensing være stort, og behovet for aktiv rensing mindre.

Siden tung viskøs oljer både kleber seg lettere til et substrat og er lite dispergerbar, vil det ofte ta lang tid å bryte den ned gjennom naturlige prosesser. Derfor er det nødvending med aktiv rensing på alle typer substrat.

Kunnskap om oljens egenskaper er et viktig grunnlag for valg av strategi både i akuttfase og senere i aksjonen. Uavhengig av oljens egenskaper er det viktig med tiltak for å hindre remobilisering av oljen så den ikke forurenser substratet flere ganger.

Veien videre

Strandrensing kan være både manuelle teknikker, vaskemetoder og mekanisk oppsamling. Selv om strandrenseaksjoner ofte er lite effektive, både med hensyn på tid og kostnader. Disse metodene er videreutviklet og effektivisert gjennom flere aksjoner, og er en viktig del av den operative beredskapen. I utredningen Kunnskapsstatus om effektive og miljøvennlige metoder og teknologi er følgende kunnskap- og utviklingsbehov for strandrensing identifisert:

  • Videreutvikling, dokumentasjon, operasjonalisering og implementering av in-situ strandrenseteknikker.
  • Videreutvikling og operasjonalisering av SCAT (Shoreline Cleanup Assessment Technique) metodikk.
  • Videreutvikling av metodikk for strandrensing i arktiske og isfylte farvann inklusive Svalbard.
  • Videreutvikling av metodikk for testing av sorbenter og andre strandrensemidler (nye produkter) for effektivitet og giftighet.
  • Felttesting og verifikasjon av ulike strandrenseteknikker, inkludert in situ teknikker.