Updated:11/19/2020

This content only exists in a Norwegian version. Go to search.

Massetetthet, viskositet, stivnepunkt og flammepunkt. Oljens egenskaper påvirker hvordan en olje opptrer på havet og hvordan en oljevernaksjon kan gjennomføres.

Egenskapene til oljen som er sluppet ut har stor betydning under en oljevernaksjon. Varierende fysikalsk-kjemiske egenskaper gjør at forskjellige typer olje oppfører seg ulikt hvis de blir sølt på havet. Eksempler på fysikalsk-kjemiske egenskaper er massetetthet, viskositet, stivnepunkt og flammepunkt. Disse egenskapene påvirker effektiviteten av forskjellige typer oljevernutstyr. Det er andelen av oljekomponentene parafiner, naftener, aromater, resiner og asfaltener som påvirker oljens egenskaper.

Tetthet

Tetthet uttrykker hvor tungt et bestemt volum av et stoff er. Det måles i g/ml eller spesifikk gravitet.

Spesifikk gravitet er forholdet mellom tettheten til olje og tettheten til vann. Sjøvann har en tetthet på 1.03 g/ml og forskjellige typer olje på norsk sokkel har en tetthet mellom 0.74 og 0.95 g/ml. Hvis en olje har spesifikk gravitet <1, vil oljen flyte på overflaten, mens en olje med spesifikk gravitet >1 vil synke.

Tettheten til olje er omvendt proporsjonal med temperatur. Det betyr at når temperaturen synker, øker tettheten. Derfor kan enkelte typer olje, spesielt tungolje, synke ved lave temperaturer og flyte ved høye temperaturer.

Viskositet

Viskositet beskriver hvor tyktflytende en olje er. Viskositet er veldig avhengig av temperatur. Høyere temperatur gir lavere viskositet og motsatt.

Tungolje har vanligvis høy viskositet, spesielt når mengden asfaltener er over 10%. Viskositeten til en olje øker også betraktelig hvis oljen tar opp vann og det dannes vann-i-olje (v/o) emulsjoner.

Viskositet kan ha betydning for valg av oljeopptaker for mekanisk opprydding i en oljevernaksjon. En olje med veldig høy viskositet vil ha begrenset tilflyt til for eksempel en overløpsskimmer.

Eksempler på viskositet

Lav viskositet (mPa∙s)
0.5
0.5-1
3-20
5-50
Medium viskosistet (mPa∙s)
2000 – 10.000
>10.000
Høy viskositet (mPa∙s)
50.000 – 100.000
>50.000
10.000 – 1.000.000

Stivnepunkt

Stivnepunktet er den temperaturen der oljen stivner, eller slutter å flyte.

Olje med et høyt innhold av voksparafiner har ofte høyt stivnepunkt. Ekstremt voksrik olje kan ha et stivnepunkt på 30°C, det innebærer at ved en sjøvannstemperatur lavere enn 30°C vil oljen stivne og slutte å flyte utover. Råolje med et høyt innhold av naftener og lette raffinerte oljetyper kan ha stivnepunkt lavere enn -40°C, og vil derfor være flytende også ved lave sjøvannstemperaturer.

Stivnepunktet øker med tiden en olje har vært i havet, fordi fordamping fører til en høyere konsentrasjon av voksforbindelser.

Et høyt stivnepunkt kan, som ved høy viskositet, redusere effektiviteten til forskjellige typer oljeopptakere. En stivnet olje er også vanskelig å dispergere fordi dispergeringsmidlet ikke trekker inn i oljen, men blir liggende på overflaten og skylles lettere bort av bølger.

Flammepunkt

Flammepunktet er den laveste temperaturen hvor gassene fra en olje kan bli antent av en flamme.

Generelt har fersk råolje og gassolje, som bensin og diesel, lavt flammepunkt, fordi de har en høyere andel lette forbindelser. Tungolje eller forvitret olje, som har vært på havet en stund, har høyere flammepunkt fordi de mest antennelige gassene allerede har fordampet.

Flammepunktet er en viktig parameter ved brenning av olje på sjøen. Det har også betydning for oljevernberedskapen, fordi oppsamlet olje med et lavt flammepunkt kan selvantenne. Tommelfingerregelen er at olje er eksplosjons- eller brannfarlig hvis flammepunktet er nært eller lavere enn sjøtemperaturen.

Hovedbilde: Kystverket