Updated:11/15/2021

This content only exists in a Norwegian version. Go to search.

I starten av oktober 2021 deltok prosjektet på to aksjoner i Rogaland i regi av Clean Shores og Ryfylke friluftsråd. I de to utvalgte ryddeområdene var det en type søppel som utmerket seg – armeringsfiber.

I høst deltar Nasjonalt strandryddeprosjekt på ryddeaksjoner i fire ulike fylker. Målet er å kartlegge, observere og danne grunnlag for temarapporter om logistikk under ryddeaksjoner og statsforvalterens rolle i opprydding av marin forsøpling. I Rogaland var det to utvalgte ryddeområder. Det ene urbant. Det andre var Lundarøy utenfor Stavanger.

Fyllingskant pakket med plast

På Bru utenfor Stavanger ble en fyllingskant mot havet ryddet i et bolig- og næringsstrøk. Forsøplingen i fyllingskanten var ikke synlig fra veien, men fra nedsiden, hvor havet gjennom mange år hadde skylt plast og avfall opp mellom fyllingssteinene. Det ble hentet ut store mengder plast, som lå pakket tett mellom steinene. Mye av plasten var porøs etter å ha ligget der i lang tid og besto av mye tauverk, armeringsfiber, skyteledninger og emballasje.

Clean Shores, frivillige fra UiS, Ryfylke friluftsråd og Senter for oljevern og marin forsøpling.

Én øy, to ulike ryddesituasjoner

Ryfylke friluftsråd arrangerte ryddetokt på Lundarøy utenfor Stavanger. For å komme til øya ble ryddelaget fra Clean Shores, Ryfylke friluftsråd, studenter fra masterprogrammet Energi, miljø og samfunn ved UiS og andre frivillige fraktet med ribb og Skjærgårdstjenestens egen båt – Ry-Fri. Ry-Fri fraktet også avfallet fra øya og inn til Stavanger.

Tauverk som er fastklemt under rullestein. Foto: Magnus Rengård Kolstad

Armeringsfiber var det mye av på de to ryddeaksjonene i Rogaland. Foto: Magnus Renård Kolstad.

På den ene siden av øya ryddet deltagerne rullesteinstrender og grøntområdene rundt, som besto av gress, lyng, kratt og trær. På stranda var det store mengder tauverk og skyteledninger som lå fastkilt mellom stenene. Lengre opp i terrenget var det en del lettere plastprodukter som kanner, isopor og flasker.

På den andre siden av øya var det store mengder armeringsfiber. Mye av disse hadde bevegd seg langt ned i jordsmonnet og var vanskelig å fjerne.

Det var store funn av avfall knyttet til veibygging i dette området.

– Det er spesielt å se et så stort omfang av armeringsfiber og skyteledninger i naturen, sier prosjektleder Mads Homleid Busvold.

Brukertesting av Rent hav

I løpet av dagene i Stavanger gjennomførte prosjektet også brukertesting av Rent hav. Maria Antonsen er fornøyd med å komme tett på de som skal bruke verktøyet nå som senteret jobber med utviklingen av det.

 – Vi fikk mange tilbakemeldinger fra Ulrik Håheim Johnsen som jobber i Ryfylke Friluftsråd på en beta-versjon av Rent hav. Vi er helt avhengige av å snakke med aktørene der ute for å sikre at vi lager et verktøy som bidrar godt i deres arbeid med marin forsøpling.

Erfaringene fra høstens aksjoner i Nasjonalt strandryddeprosjekt skal sammenfattes og går inn i en temarapport som leveres høsten 2022.

Mads Homleid Busvold framhever det gode samarbeidene mellom aktørene i regionen. – Friluftsrådet og de frivillige har et godt etablert samarbeid. Det er også positivt at Clean Shores har et samarbeid med masterstudenter på UiS. Foto: Senter for oljevern og marint miljø