Updated:6/14/2021

This content only exists in a Norwegian version. Go to search.

Ett av tiltakene både fiskere og forskere fremhever for å redusere forsøplingen fiskeriene står for i norske havområder er bedre avfallshåndtering i havn. Hvordan står det til i fiskeværet Henningsvær?

Det blir fort fullt i avfallscontaineren når det er mange fiskere i havna.

William Roger Hepsø om bord på Sevik junior sammen med Benjamin Selvik.

William Roger Hepsø står på dekk om bord på Sevik junior sammen med Benjamin Selvik. De er en av mange fiskere som ror fiske fra Henningsvær under Lofotfisket og bruker avfallssystemet som ligger nært flytebrygga de har liggeplass på.

Henningsvær havn har tilrettelagt for levering av restavfall, farlig avfall og utrangert redskap for den minste kystflåten i sine havner. I Henningsvær ligger avfallsstasjonen nært den kommunale flytebryggen, men ikke direkte ved kaikanten. For farlig avfall og restavfall fungerer avfallsstasjonen godt for fiskerne, selv om det under vinterfisket fort blir fullt.

Det å levere utrangerte redskaper, der fiskerne må få transportert dette til avfallsstasjonen, og lagre det utenfor containeren, er et tilbud de to fiskerne ikke kjenner til. På rorhuset har William Roger Hepsø lagret et utrangert garn, som han ikke kommer til å levere i Henningsvær, men i Osen på Trøndelagskysten hvor han hører til.

– Der er det godt tilrettelagt på den kommunale avfallsstasjonen for å levere utrangerte garn og annet utstyr fra båten, sier han.

De to fiskerne er godt kjent med marin forsøpling og at avfall er et miljøproblem når det havner på avveie, og mener at fiskerne tar ansvar og at de observerer mindre avfall på avveie i bruk og på havet enn før. Tap av utstyr under fiske eller dårlig vær skjer, og det de bruker av utstyr under aktivt fiske blir lagret på dekk. På samtlige av fiskebåtene langs kaia i Henningsvær har blåser, tau, kar og flaggbøyer sin faste plass på de knappe kvadratmeterne på dekk. I Lofoten er mye av dette utstyret, også å finne blant den marine forsøplingen det blir ryddet mest av på strendene i regionen. Langs kysten er fiskeriutstyr en av hovedkildene til marin forsøpling.

Ny kunnskap som viser vei til handling

Høsten 2020 kom det to ferske kilder om hva som er årsakene til forsøpling av havet og kysten fra fiskeriene i Norge og hvilke tiltak som kan treffe godt for å forebygge og redusere forsøplingen fra fiskeri, havbruk og fritidsfiske.

Både «Kunnskapsinnhenting til Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling» og forskingsartikkelen «Marine litter: Institutionalization of attitudes and practices among Fishers in Northern Norway» viser at holdningene blant fiskerne er i endring, men at gode holdninger også trenger gode tiltak for at forsøplingen fra fiskeriene skal reduserer i årene fremover. Sistnevnte viser at det er tre faktorer som henger sammen for å få innført varig endring hvor forståelse og holdninger om forsøpling, endret håndtering av avfall under fiske og et bedre avfallssystem i havnene vil virke sammen. Gode avfallssystemer i havn, som også gjelder utrangert utstyr er et av de viktigste tiltakene fiskerne selv fremhever for å hindre forsøpling i kunnskapsinnhentingen til Fiskeridirektoratet. Så hvordan står det til hos de som har ansvaret for avfallshåndteringen i en av Norges mest kjente fiskevær Henningsvær?

Avfallsstasjonen i Henningsvær består av en container for restavfall og en for farlig avfall. Fiskere kan sette utrangert fiskeriutstyr ved siden av containerne.

En avfallsplan som passer virkeligheten

I ti år har Vågan havn KF jobbet med å jobbe frem den gode avfallsplanen. Den siste revideringen av avfallsplanen er nylig gjennomført og det de ser er at brukerne trenger et avfallssystem i havnene som forstår virkeligheten deres. Avfallsstasjonene består i dag av en container for farlig avfall og en for restavfall, og en av forbedringene de har gjort er å nå brukerne med informasjon på nett. Utrangert utstyr fra den mindre kystflåten kan plasseres forsvarlig av brukerne på avfallsstasjonen og blir tatt hånd om gjennom tjenestene havnene i Vågan tilbyr sine brukere.

– Det er få klare rammer fra statlige organer for hvordan en avfallsplan som virker skal være. Den første planen var hadde gode intensjoner for sortering, men vi fant fort ut at eksempelvis sortering av mat og papir var å sikte for høyt. Det viktigste er å ha en plan som passer virkeligheten. Etter mye prøving og feiling har vi nå plassert avfallsstasjonene der behovet er størst nært liggeplassene vi tilbyr fiskerne i havnene våre, sier havnesjef Ole Osland i Vågan.

i Svolvær og Henningsvær har de containere året rundt og i Svolvær har de tre faste avfallsstasjoner. Gjennom vinterfisket er det er betydelig høyere aktivitet i fiskerihavnene i Lofoten og Vesterålen, og dermed også større avfallsmengder som skal håndteres i havna. Det gjelder restavfall og farlig avfall, men også utrangert utstyr.

– Vi jobber med å få på plass en ordning i Henningsvær for garn og fiskeriavfall, som gjør det enkelt å laste og losse.

Hvilke fiskerihavner er virkelige gode på avfallshåndtering i nord?

Statsforvalterne har det nasjonale ansvaret for å følge opp og godkjenne avfallsplaner i havner. I Troms og Finnmark er det 216 fiskerihavner med oppdrettshavner og kaier hvor det er krav om egen avfallsplan. Status i mai 2021 er at av disse er det rundt 40 havner som har en godkjent avfallsplan. I Nordland er det registrert 106 fiskerihavner hvor 34 har en godkjent avfallsplan.

I 2021 blir arbeidet med avfallsplaner i havn styrket med en nyopprettet prosjektstilling, som er lagt til Statsforvalteren i Trøndelag. De tre nordligste fylkene vil dermed kunne øke aktiviteten på innhenting av avfallsplaner til godkjenning, samt veiledning og kontroll. Statsforvalteren jobber også med å utvikle en ny database for avfallsplaner i havner. Regelverk og ønsket om forenklinger diskuteres.

– For videre arbeid kan det være aktuelt å kunne se på løsninger hvor ansvaret plasseres slik at det er mer gjennomførbart. Det er også en fordel om man kan skille på kravene etter størrelse og aktivitet for hver havn, sier Rikard Humlen hos Statsforvalteren i Nordland.

Statsforvalterne i nord ønsker også å vise frem eksempler på havner som har gode avfallsløsninger. Mange kaieiere synes det er vanskelig å få godkjent avfallsplan og statsforvalterne vil motivere havner gjennom å vise hvordan en god avfallsplan er. I 2020 ble det startet et prosjekt for dette, som så ble utsatt på grunn av pandemien. Prosjektet starter opp igjen i 2021, og Senter for oljevern og marint miljø er med i prosjektet.

Myre havn under vinterfisket. Havna ble i 2020 med i Fishing for litter.

Framtidens avfallshåndtering i havn

Lofoten og Vesterålen har høy fiskeriaktivitet og behovet for å levere utrangert utstyr og oppfisket tapt utstyr er et behov Vågan havn KF er bevisst på. “Fishing for Litter” har i flere år har lagt til rette for levering av oppfisket tapt utstyr for fiskere i utvalgte havner. I Lofoten og Vesterålen har Stamsund og Myre vært havnene som har deltatt i ordningen. I 2020 tok disse to havnene til sammen imot 8388 kg. Ordningen har virket i de havnene som har vært med i ordningen, men ordningen gjelder hovedsakelig oppfisket marint avfall, som kan leveres gratis til en av de elleve havnene som deltar i Norge.

I 2020 kom Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet med en felles anbefaling om endring av avfallsmottak i havn. Anbefalingen omhandler bedre tilrettelegging for sortering av avfall og mottak for oppfisket marint avfall. Oppfisket marint avfall har ikke tidligere vært en «avfallstype» man har tilrettelagt for. Samtidig anbefales det at denne ordningen skal finansieres gjennom et generelt gebyr for fiskefartøy under 45 meter. Avgiften er i dag kun gjeldende for skip, men det anbefales at også fiskefartøy blir omfattet av ordningen med generelt avfallsgebyr. Dette er gode nyheter for å bidra til redusert marin forsøpling, men for å redusere forsøplingen ytterligere må det flere tiltak til. Det ordningen ikke omfatter er gode systemer for fiskerne for å levere utrangert utstyr i fiskerihavnene. (ref.

For å kunne få levert eller sikret retur av utrangerte redskap finnes det allerede gode modeller, som panteordning. Panteordningen for flasker fungerer med at den er avgiftsbelagt med to ulike avgifter, en miljøavgift og en grunnavgift. Miljøavgiften er den som skal bidra til at produsentene ønsker å samle inn utstyret forsvarlig slik at det ikke havner i på havet eller i naturen.

– Søppel på havet er et problem, det har vi erkjent, og det har vi nå masse kunnskap og erfaring med. «Fishing for litter» har vært et steg i riktig retning, men jeg mener at en panteordning for fiskeriutstyr og en tilrettelegging for dette i fiskerihavnene vil vært verdt å teste. Der kunne Lofoten og Vesterålen som fiskeriregion ha gått foran, sier Ole Osland i Vågan havn KF.