Redigert:3/30/2021

13,2 tonn plastpellets endte i februar 2020 på avveie i havet under transport. Det førte til 782 registrerte påslag på norske strender, en statlig aksjon og kreativ bruk av ryddemetoder.

I midten av mars 2020 kom de første tipsene inn til Fredrikstad kommune fra folk som hadde observert pellets langs kysten. Dagen etter var Oslofjordens Friluftsråd med på befaring på innsiden av Hankø. Det som møtte dem, var strender hvite av pellets. Det ble satt i gang organisert rydding av området fra kommunen, sammen med Oslofjordens friluftsråd og Miljøstiftelsen Elv og Hav. De brukte en ukes tid på å rydde. Mens ryddingen pågikk eskalerte meldingene om påslag av pellets på flere og flere steder langs kysten.

– Vi fikk laget en publikumsløsning sammen med Fredrikstad kommune, hvor folk kunne rapportere inn funn. Vi fikk inn mange hundre publikumsmeldinger. Vi fikk meldinger om påslag helt inn til Drøbak, Hurumlandet og Vestfoldskysten og etter hvert nedover i Agder, forteller Nicolay Moe i Oslofjordens friluftsråd. 

18. mars ble det ryddet pellets langs stranden på Andersenslippen i Fredrikstad. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Oslofjordens Friluftsråd, berørte kommuner og enkelte miljøorganisasjoner gjorde det de kunne. Flere titalls strender ble ryddet. På enkelte fjernet de flere hundre kilo på kort tid, men det var ingen stor mobilisering og ryddingen var utfordrende, selv om Handelens miljøfond ga midler til ryddeutstyr i form av løvsugere. Dårlig vær og stormflo gjorde også at pelletsene spredde seg. Og et spørsmål forble ubesvart, for hvor kom utslippet fra?

Hvor kom pelletsene fra?

Vi trodde jo først det var et lokalt utslipp, og vi jobbet sammen med Naturvernforbundet og Statsforvalteren for å finne kilden, forteller Nicolay Moe i Oslofjordens Friluftsråd.

Det var først da analyseresultatene fra pelletsprøvene var klare, og forsknings- og utviklingsmiljøet Norner begynte å nøste i mulige produsenter og bruksområder til pelletsene, at en kilde til utslippet pekte seg ut. Den var også registrert hos Kystverket, hvor sammenhengen ut fra dataene de satt på ikke var åpenbar. De hadde et utslipp registrert sørvest for Stavanger, et godt stykke unna hvor påslagene var og det var lite sannsynlig at utslippet kunne spre seg inn mot Oslofjorden. Den rapporterte mengden pellets hadde heller ikke fått alarmen til å gå hos etaten, som har ansvar for den nasjonale beredskapen for akutt forurensning. Da de begynte å se nærmere på saken viste det seg at utslippsstedet og mengden i deres system ikke stemte med det som faktisk skjedde i Nordsjøen 23. februar 2020.

Den 23. februar gikk fartøyet Trans Carrier fra Rotterdam til Tananger med 23 tonn plastpellets i lasten. Da de kom ut i Nordsjøen møtte de uvær, som forårsaket at det gikk hull i en av containerne på dekk. Ut av den rant det plastpellets ut i tysk-nederlandsk farvann, et godt stykke fra Skagerak og kysten av Norge. Da Kystverket gjennomførte en drivbaneberegning ble det tydelig at stedene påslagene kom, stemte godt med hvordan utslippet spredte seg fra utslippspunktet i beregningen. Hvor utslippet kom fra var endelig klart, og mange spurte seg om utfallet kunne vært annerledes hvis alarmen hadde gått i tiden like etter utslippet.

– Det hadde ikke vært mulig under de værforholdene å gjøre noe med et utslipp som dette. Vi klarte ikke å detektere det fra fly, for våre sensorer ville ikke nødvendigvis ha oppdaget det. Det hadde vært svært vanskelig å fange dette i sjøen i tiden etter utslippet, sier Rune Bergstrøm i Kystverket.

Et unikt utslipp i norsk sammenheng

Da vi skjønte hvor stor dette var, så var det ikke et apparat som sto der for å håndtere dette, forteller Nicolay Moe i Oslofjorden friluftsråd

13,2 tonn pellets var på avveie fra utslippspunktet i Nordsjøen og hadde spredd seg med havstrømmer og vind over et stort område med påslag langs kysten rundt Skagerak i Sverige og Norge. Nasjonalt oppsto en situasjon der det var behov for å rydde pellets på tvers av kommune- og fylkesgrenser, men det var uklart hvem som hadde det overordnede ansvaret. Det var behov for en stor mobilisering av ressurser, tiden gikk, vær og tidevann flyttet på pelletsen, mens kommuner og organisasjoner gjorde så godt de kunne. Norge sto midt i en unik forurensningshendelse i moderne tid. Det var ingen sammenlignbare hendelser å ta utgangspunkt i. På forvaltningsnivå pågikk det derfor en avklaring av en problemstilling som var ny når det gjaldt forurensningsloven, for var et utslipp av plastpellets akutt forurensning? Da avgjørelsen kom fra departementsnivå ble det klart at Kystverket hadde ansvaret og kunne etablere en statlig aksjon.

7. mai 2020 erklærte de for første gang statlig aksjon hvor den akutte forurensningen besto av et plastutslipp til havs, og ikke olje.

Opprydding i Reierbukta i Moss. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Aksjon plastpellets

Vi satte i gang vårt apparat og mobiliserte de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) fra svenskegrensa til Agder. Vi brukte de til å befare alle stedene det var rapportert påslag. Nær 700 meldinger, ble til rundt 500 lokasjoner. Av de var hundre så forsøplet at det måtte gjøres en ryddejobb, sier aksjonens leder Rune Bergstrøm i Kystverket.

Ryddejobben ble fordelt mellom IUA i enkelte områder, mens Oslofjordens Friluftsråd fikk jobben med å koordinere arbeidet i sitt virkeområde. De hadde allerede tatt tak i oppryddingsarbeidet, har en rolle som koordinator for marin forsøpling i Oslofjorden og var godt kjent både i ryddeområdet og blant aktører. Nicolay Moe fortsatte å koordinere arbeidet som begynte i midten av mars da de første påslagene av plastpellets ble kjent.

Vi har hatt med oss fem aktører i arbeidet. Miljøstiftelsen Elv og hav, Frelsesarmeens Jobben Oslo og Tønsberg, Plastic Guerilla Movement og Marinreparatørene. Til sammen har 30-40 personer stått for det praktiske oppryddingsarbeidet.

I slutten av 2020 var rundt 10.000 arbeidstimer brukt i oppryddingsarbeidet Oslofjordens Friluftsråd koordinerte. Det totale antallet pellets som ble ryddet var ca. 4 tonn. Siden pellets lett flytter på seg kan ryddede områder få nye påslag.

I november 2020 var 165 000 000 plastpellets ryddet langs kysten. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

Testet og utviklet rensemetoder for opprydding av pellets

Da millioner på millioner hvite kuler mikroplast skulle ryddes opp fra sprekker i svaberg, på sandstrender, i vegetasjon, klipper og steinstrender ble det klart at det ikke var en metode, som fungerte på hvert aksjonssted.

Vi gikk først ut internasjonalt for å hente erfaringer, men det vi fant var en stor interesse for dette internasjonalt, fordi lite var gjort. Det har derfor vært jobbet mye med metoder, og der har mange vært kreative, sier Rune Bergstrøm.

Flere rensemetoder ble tatt i bruk og testet under oppryddingen, som sålding, støv- og løvsugere, sugebil med slanger, gravemaskin med vannbad og håndplukking. Støv-/ og løvsugere var mest effektivt på hardt underlag og i vegetasjon. På sandstrender ble sålding brukt mest, hvor såldekasser med ulik nettingstørrelse ble festet på trillebårer. Det ble også gjort ryddearbeid med sugebil og gravemaskin med vannbad, der det siste viste seg å være effektivt.

På Jeløya i Moss kommune ble et område på 200 kvadratmeter ryddet med denne metoden. En gravemaskin fjernet det øverste laget med sand iblandet pellets. Massene ble lagt i et vannbad, pelletsene ble skilt ut og de rene massene ble lagt tilbake på stranden.

Det var kostnadseffektivt og belastningen på miljøet ble ansett som lave, sier Nicolay Moe i Oslofjordens friluftsråd.

Kystverket har samlet erfaringene og metodene fra oppryddingen i en egen rapport, som var ferdig i desember 2020. Den viser at opprydding av plastpellets er mulig, men tidkrevende og omfattende. Den statlige aksjonen tok vinteren 2020/2021 pause, men starter opp med befaringer og ryddearbeid i mars 2021 der det er nødvendig. Både Kystverket og aktørene involvert i aksjonen har gjennom arbeidet hentet inn kunnskap, som nå kan deles og tas i bruk hvis utslipp som dette skjer igjen.

I uhellet har vi fått hentet inn erfaringer og fått jobbet med metoder som også er nyttige i et internasjonalt perspektiv, sier Rune Bergstrøm fra Kystverket.

Hovedfoto: Stig Nordaas/Kystverket