Redigert:11/19/2020

Hydrokarboner

Hydrokarboner blir klassifisert i ulike grupper, de kan være enten alifatiske eller aromatiske.

Figur 1 Hydrokarboner

Alifater

Alifater er den største komponentgruppen i de fleste oljer. Alifater er mettede hydrokarboner, fordi de kun har enkeltbindinger mellom karbonatomene. De alifatiske forbindelsene er bundet sammen i rette kjeder, forgrenede kjeder eller i ringer.

Parafiner

Parafiner er rette eller forgrenede kjeder, som kalles n-alkaner eller iso-alkaner. Parafiner som er lengre enn 20 karbonatomer (>C20) kalles voksparafiner. Parafiner finnes i gass, veske og i krystallisert form. De minste parafinene, med 1-5 karbonatomer (C1-C5), er gasser ved normalt trykk og temperatur (STP; 1 atm, 25°C), mens de lengre parafinene vil være i væskeform. Ved lav temperatur kan voksparafinene krystalliseres og felles ut av oljen.

Naftener

Naftener er alkaner satt sammen til en eller flere ringer, de kalles også cyclo-alkaner. De minste naftenene (<C6) fordamper lett og er giftige. Naftener har de samme kjemiske egenskapene som parafiner. Naftener har høyere kokepunkt, smeltepunkt og tetthet enn parafiner med samme antall karbonatomer.

Aromater

Aromater er satt sammen av en eller flere benzenringer. Benzen er en syklisk forbindelse med 6 karbonatomer med annenhver enkelt- og dobbeltbinding. Aromatene kan også ha en eller flere alkyl-sidegrupper.

Monoaromater

Benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) er de enkleste aromatiske forbindelser. BTEX-ene er gasser ved STP (Standard temperatur og trykk; 0°C og 1 bar), og er de mest vannløselige av hydrokarbonene. De er også de mest akutt giftige både løst i vann og som gass.

Polyaromatiske hydrokarboner

Flere benzenringer satt sammen kalles polyaromatiske hydrokarboner, PAH-er. PAH-er er lite vannløselige. Flere av PAH-ene er karakterisert som PBT-forbindelser, det vil si at de er lite nedbrytbare, bioakkumulerer og er giftige. Dette gjeller spesielt større PAH-er med 5-6 benzenringer, for eksempel kan Benzoapyrene være kreftfremkallende.

Ikke-hydrokarboner

Ikke-hydrokarboner er forbindelser som i tillegg til karbon og hydrogen også inneholder andre elementer som for eksempel svovel, nitrogen og oksygen.

Figur 2 Ikke-hydrokarboner

Resiner og asfaltener

De to viktigste gruppene av ikke-hydrokarboner er resiner og asfaltener. De kjemiske strukturene til resiner og asfaltener ligner på hverandre, men resinene har lavere molekylvekt og er mer polare en asfaltenene. I motsetning til hydrokarbonene så defineres resiner og asfaltener ikke ut fra den kjemiske strukturen, men ut fra hvor løselige de er i forskjellige løsemidler. Det finnes generelt sett lite kunnskap om de kjemiske strukturene til resiner og asfaltener. Resinene inneholder flere nitrogen, svovel og oksygen atomer, og løser seg derfor bedre i vann enn andre oljeforbindelser. Både på grunn av størrelsen og kompleksiteten brytes både resiner og asfaltener sakte ned i naturen.

Hovedbilde: Kystverket