Utvikling for systemer for separasjon av fritt vann og olje
NOFO jobber aktivt med seperasjon av olje og vann, men påpeker at separasjon olje, vann og is er en mye større utfordring. Arbeidet er basert på at det er tillatt å slippe ut separert vann med oljerester. Norge er ett av få land som tillater utslipp (30 ppm olje i produsert vann). USA har i motsetning ekstremt strenge regler for utslipp av forurenset vann. Det skjer mye i andre land, vanskelig å ha oversikt/kjenne til alle de ulike prosjektene.
Det er vanskelig å skille olje fra is, og dette er en problemstilling som har vært kjent siden rundt årtusenskiftet. Egnede testfasiliteter kan bidra til utvikling av slik teknologi. Erfaringer ble gjort under Godafoss ulykken i 2011 utenfor Hvaler, men det er allikevel ikke kommet noen gode løsninger på problemet. Det kom inn mange forslag til IOGP (The Global Oil and Gas Industry Trade Association) der 3-4 prosjekter ble jobbet videre med. Det ble ikke gjort store fremskritt, siden det å skille olje fra is er ekstremt vanskelig. Bassengtesting kan bidra til utvikling av slik teknologi.
Olje på vann feltforsøk for å teste is-tilpasset oppsamlings teknologi, under varierende forhold
Det er et behov for testfasiliteter for kaldt klima. Komponenter må testes i meso-skala under så realistiske forhold som mulig, altså med mulighet for å teste i varierende isforhold og med varierende temperaturer. Det er behov for å teste under hvilke forhold eksisterende utstyr slutter å virke.
Det er vanskelig å få kontinuitet og gjentakende forsøk på olje på vann (OPV). En innendørs testhall gir gode muligheter for å gjøre gjentagende forsøk og å teste utstyr og personell over tid, også under lave temperaturer. En testhall kan imidlertid ikke erstatte OPV, og øvelsene i felt er uvurderlige. Selv om testing av enkeltkomponenter i meso-skala er nødvendig, må hele systemet testes under reelle forhold i felt. Alle komponenter må testes sammen for å kunne vurdere effektiviteten og hvordan utfordringene skal løses. OPV er erfaringsvis krevende og kostbart, fordi det er prisgitt de «rette» værforholdene for å gjøre gode testforsøk. Å ha de rette forholdene for testing kan være enda mer utfordrende i Barentshavet, og man kan risikere å ikke få gjennomført forsøk i det hele tatt i en planlagt OPV. Miljødirektoratet krever at det blir testet så mye som mulig i de testfasilitetene som allerede fins, før man får lov til å delta på OPV og er også klare på at det er begrensninger i muligheten til å gi utslippstillatelser. I så fall må dette gjøres på andre testmedier enn reell olje. Et forslag til å teste olje i is under OPV ved å dra ut is på åpent hav ved hjelp av lenser, og slik lage realistiske isforhold.
Opptrening av personell er også viktig, og det nytter ikke med godt utstyr dersom det ikke fins personell til å operere dette under alle forhold. I en testfasilitet for kaldt klima vil man ha mulighet til å se på menneskelige faktorer over tid (utførelse av arbeid under lave temperaturer), og se om faktorer som bekledning, verneutstyr, etc er godt nok.
Et ønske fra utstyrsprodusentene er å bli involvert i flere trinn, både under OPV-testing og under reelle hendelser. Det vil kunne gi dem direkte tilbakemeldinger om hvordan utstyret blir brukt, muligheter og begrensninger.
Studere opptak av diesel- og hybridoljer i kaldt vann
Det har vært et stort fokus på opprydning av råolje, men mindre på drivstoffoljer. Fokuset burde nå rettes mot lettere oljer (MGO) og bunkers, og hvordan de skal håndteres i is. Råolje i is er ikke nødvendigvis det største problemet.
Kan det settes krav til produsenter om at oljer må kunne håndteres av eksisterende oljevernteknologi og testes for dette før de godkjennes for bruk? For eksempel at oljer som er utenfor kapasitetsområdet til eksisterende skimmere ikke godkjennes for salg?
Etablere et bedre testregime for mekanisk oppsamling
Gode standarder, som gjelder for alle, er ønsket. Det savnes testregimer som legger til rette for gjentatte forsøk, og standarder som er like for alle produsenter. Produsenter etterspør standardisert testing av utstyret. Det burde være mulig å komme til enighet om hva som er viktig ved testing av oljevernutstyret og se på dette som en standard. Kystverket har erfart at testprosedyrer blir etablert spesifikt for testfasilitetene, som igjen kan være vanskelig å gjenta i andre test fasiliteter.
Det er viktig å etablere et felles testregime for at alle skal kunne gi et likt sammenligningsgrunnlag og kunne måle framgang mot de samme parametere. Men testing bør være funksjonsrettet og må heller ikke bli for detaljstyrt. Testen må vektlegge ytelse og funksjon. En utfordring for standardisering er at forskjellige land stiller forskjellige krav. Ulike oljetyper trenger også ulike standarder. Oljetyper er forskjellige, og fasilitetene er forskjellige. Likeverdige betingelser gir kanskje ulike standarder per testfasilitet? Dersom Kystverket og NOFO går sammen, kan man få til et felles regime, der testhallen i Horten blir utgangspunktet (foreløpig). Men her er det ikke mulig å teste store oppsamlere.
Bruk av autonome fartøy
Autonome systemer finnes og vil gi oljevernet et generelt løft, men er per dags dato for dyrt å ha i verktøykassa. Autonomi vil kunne løse mange utfordringer med tanke på personell, for eksempel i vanskelig tilgjengelige områder. Autonome fartøy må kunne løse flere oppgaver, ha flere bruksområder (må gjøre mer enn å «dra på lenser») - ellers blir det for kostbart. Teknologien finnes, men det mangler finansiering. NOFO har gjort noen forsøk, men det var ikke finansielle midler til utvikling.
Annet
Offentlig finansiering av utvikling av oljevernutstyr.
Selv om det lenge har vært et behov for utvikling av systemer for separasjon av fritt vann og olje skjer det lite utvikling, siden det ikke er et marked for slikt utstyr. Det koster mye å drive utvikling. For å få effektiv bruk av testing i hall, må det etableres offentlige støtteordninger for å bidra til utvikling sammen med produsentene.
Utvikling av nye typer mekaniske skimmere, som ikke baserer seg på de tradisjonelle prinsippene som skiver, børster eller bånd.
Det finnes mange kunnskapsrapportert («state of the art») rapporter, og det har vært holdt en idédugnad om mekanisk oppsamling av olje i is. Alt dette arbeidet burde ses på og settes i sammenheng, for å identifisere hvor vi står, hva som fremdeles er relevant, og hvor veien videre går.
Vi kan komme et steg videre ved å koble operative (KYV + NOFO) med NOSCA Clean Ocean, og forskningsinstitusjoner.
