Redigert:8/9/2021

Arbeidsgruppe 43 i FNs vitenskapelige ekspertutvalg (GESAMP) la i februar fram den andre delrapporten om marin forsøpling fra sjøbaserte kilder.

Arbeidsgruppen dokumenterer at marin forsøpling fra sjøbaserte kilder er en vesentlig kilde til den totale mengden av plast i havet, med miljømessige alvorlige konsekvenser; med den spesielle tilleggsutfordringen som ALDFG («Abandoned, lost or otherwise discarded fishing gear) har på dyreliv både på land og i havet.

Delrapporten er fra et arbeid som fremdeles pågår, og er ikke den endelige rapporten fra GESAMP.

Til dels gode regionale data - behov for bedre globale data

Ambisjonen for arbeidsgruppen er å ta et globalt perspektiv, men arbeidet har avdekket at det er store geografiske variasjoner og mangelfull data for flere av de identifiserte kildene. Solide og troverdige data er viktig som grunnlag for prioriteringer av tiltak og en omforent virkelighetsforståelse.

Arbeidsgruppen påpeker at både den mye brukte fordelingen mellom landbaserte og sjøbaserte kilder på 80% versus 20% og at «640 000 tonn fiskeriredskap blir marin forsøpling hvert år» ikke kan føres tilbake til noen vitenskapelig- eller grålitteraturkilde. De vil derfor jobbe videre med å komme med et bedre datagrunnlag (kvantitet, type avfall og ALDFG Hotspots) og et globalt estimat. Arbeidsgruppen er samtidig tydelig på at manglende globale estimater ikke bør være en hindring for lokal og regional handling.

Marin forsøpling fra fiskeri - data fra fritidsfiske mangler

Rapporten oppsummerer avfall fra den globale fiskerinæringen både fra små og store enheter, og de ser også på fritidsfiske. Det foreligger en oversikt over plastmaterialer i redskapstyper og tilhørende bruksområder i rapporten. Fokuset er på hvordan ulike faktorer virker sammen og hvordan de kan påvirke sannsynligheten for tap og tilbøyeligheten til å forlate/dumpe redskap i sjøen. Dette gjelder ikke bare fysiske faktorer eller redskapstyper, rapporten beskriver også hvordan fiskerens kunnskap og erfaring kan forebygge tap.

Med basis i en nyere artikkel (Richardson et al. 2019a) foreligger et estimat på at 5,7% av garn, 8,6% av teiner og 29% av snører og liner går tapt i havet hvert år. Det mangler data fra Afrika, Antarktis, Asia og Sør-Amerika når det gjelder tap av fiskeriredskaper.

Estimater fra fritidsfiske foreligger ikke, og dette er problematisk når det samtidig er identifisert opphav til ALDFG av relevante fagmyndigheter mange steder i verden.

Akvakultur- kritisk mangel på data i en global vekstnæring

Akvakultur er blitt en næringsvei i over 200 land, og tett på halvparten av sjømaten kommer i dag fra oppdrett. Marin forsøpling kommer fra slitasje på utstyr, tap i forbindelse med hendelser og ekstremvær og mangelfull avfallshåndtering. Rapporten viser til både manglende globale estimater, og ikke eksisterende rapportering av forlatt, tapt eller dumpet plast fra oppdrett i majoriteten av involverte land. I lys av den kraftige veksten i næringen, ser ekspertgruppen det som avgjørende å få adressert dette i videre forskning og i deres arbeid.

Sjøfart og annen båttrafikk - strandrydding viser økende trend av avfall fra kommersiell skipsfart

Det er vekst både i handels- og cruiseflåten. Rapporten beskriver også her ulike typer avfall, kilder og årsaker. Noen avfallstyper er lett å knytte til kilde, mens andre kan være vanskelig å skille fra landbasert avfall. Dette kan til dels avhjelpes, ved å se sammenhengen mellom flere funn i samme område, samtidig som en tar inn funnsted, aktivitet og slitasje med i analysen.

Også på dette området viser rapporten at det er lite direktedata for gode mengdeberegninger, og teoretiske modeller gir stor usikkerhet. Det er registrert forbedring av innlevert avfall i europeiske havner som følge av Skipsavfallsdirektivet ((EU) 2019/883) fra 2019, men det er fortsatt et gap mellom forventet avfallsmengde og innlevert avfall. Rapporten sier videre at bedre modelleringsverktøy for å evaluere når, hvordan og hvorfor det forekommer forsøpling fra ulike kategorier av fartøy vil være nyttig. Dette vil også bidra til bedre mengdeestimater og synliggjøre områder eksponert for opphoping av avfall fra skipsfart. Mikroplast fra bunnstoff og tankvask er også med i rapporten.

Andre kilder


Fiskeri-, havbruk og skipsfart er de mest kjente og omtalte kildene til marin forsøpling fra sjøbaserte kilder. Rapporten går også gjennom dumping av avfall, både regulert og ulovlig. I volum og masse er mudringssedimenter den største kilden. Den største utfordringen er at mange, og til dels sterkt industrialiserte land, ikke er knyttet opp mot London-konvensjonen. De inngår derfor ikke i det globale innrapporteringssystemet, og omfanget av dumping er derfor ukjent.

Rapporten etterlyser kvantifisering av og større innsikt i marin forsøpling fra offshoreaktivitet. Det foreligger noe data fra Nordsjøen, men disse er nødvendigvis ikke overførbare til andre geografiske områder på grunn av forskjeller i produksjonsmateriell og bruk av kjemikalier.

Veien videre for arbeidet

Arbeidet har til nå ledet fram til en kildebasert oversikt med årsak- og konsekvensbeskrivelse. Delrapporten beskriver 24 data- og kunnskapshull. Det er gitt tilslutning til å videreføre arbeidet med rapporten:

  • Arbeidsgruppen fortsetter å utforske og forbedre sine funn. Hensikt er å komme fram til et vitenskapelig forankret estimat av det relative bidraget fra sjøbaserte kilder til marin forsøpling
  • Analysere mer detaljert på mengden og plastikkmateriale som er produsert og brukt av fiske- og skipsindustrien
  • Identifisere ALDFG-hotspots
  • Fortsette det påbegynte arbeidet med å kvantifisere ytterligere de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av ALDFG
  • Gjennomgå og sammenligne alternativer for å redusere problemet med sjøbaserte kilder til marin forsøpling.