Redigert:3/1/2021

Ved ryddeaksjoner er det viktig å være klar over hvilket lovverk som gjelder og hvilke krav som er relevant for strandrydding. I denne artikkelen finner du en oversikt over de viktigste lovene, og noen relevante bestemmelser.

De viktigste lovene er:

  • Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
  • Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
  • Lov om friluftslivet (friluftsloven)
  • Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
  • Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)
  • Lov om kulturminner (kulturminneloven)
  • Lov om sjøfarten (sjøloven)
  • Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven)
  • Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
  • Lov om luftfart (luftfartsloven)
  • Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)
  • Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)

Forurensningsloven

Loven har som formål å verne ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning. En av de mest sentrale bestemmelsene er plikten til å unngå forurensning. Loven er en rammelov, det vil si at den i mindre grad inneholder detaljerte bestemmelser, men åpner opp for at dette gis gjennom forskrifter. 

De mest sentrale forskriftene er:

  • Forskrift om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften)
  • Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
  • Forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikaler og andre produkter (produktforskriften)
  • Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensing 

Arbeidsmiljøloven

Formålet med arbeidsmiljøloven er blant annet å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Loven gjelder for arbeidsforhold, og gjelder derfor i utgangspunktet kun der deltakelse på ryddeaksjoner skjer som en del av arbeidet. I disse tilfellene er arbeidstakerne beskyttet av lovens bestemmelse om arbeidsmiljø. Det får blant annet betydning for hvilke sikkerhetstiltak arbeidsgiver må sørge for ved ryddeaksjoner.

Når en arrangør utsetter frivillige for fare, kan frivillige ut fra en helhetsvurdering også anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil en aksjonseier ha ansvar for å forebygge at ulykker skjer under ryddeaksjoner. Aksjonseieren skal sikre at ryddeaktiviteten blir planlagt, organisert og utført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven. Ved bruk av personer under 18 år stilles det strengere krav til risikovurderingen og de tiltakene som skal settes i verk. Disse skal ta hensyn til alder, erfaring og mulige farer. 

Les mer om bruk av frivillige her.

Friluftsloven

Loven inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, blant annet ferdselsrett og oppholdsrett. Sentralt for strandrydding er rett til fri ferdsel i utmark. Denne gir enhver rett til å ferdes til fots i utmark hele året, når det skjer hensynsfullt og med varsomhet. For innmark, som for eksempel dyrket mark, engslått og kulturbeite er ferdselsretten begrenset til deler av året. Det er lov å ferdes når marken er frosset eller snølagt, men ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober.

Strandsonen vil i de aller fleste tilfeller være definert som utmark og åpen for fri ferdsel. . Det samme gjelder for landsetting og fortøyning av båt. Så lenge det er snakk om utmark har enhver rett til å dra i land båt på stranden for en kortere periode. Det er imidlertid ikke tillatt å bruke kai eller brygge uten eierens samtykke. 

Når du rydder må du unngå skade på naturmangfoldet. Foto: Senter for oljevern og marint miljø

Naturmangfoldloven

Lovens formål er å verne om naturen og dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. En av de viktigste bestemmelsene for strandrydding er den generelle aktsomhetsplikten som sier at alle skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet.

Du må gjøre deg kjent med gjeldende vernebestemmelser i de områdene hvor strandrydding skal foregå. Når du rydder må du gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 

Ta hensyn til dyreliv når du er ute og rydder. Foto: Senter for oljevern og marint miljø

Dyrevelferdsloven

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd, beskytte dyr mot farer og unødvendig påkjenninger og belastninger, samt øke respekten for dyr. Ta hensyn til og unngå å forstyrre dyr og fugler under en ryddeaksjon. I tillegg skal enhver som kommer over dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, så langt som mulig hjelpe dyret. Bestemmelsen inneholder også en egen varslingsplikt til eier eller politi der det er nødvendig for å kunne gi god nok bistand. 

Kulturminneloven 

Loven har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Det er også områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Det er forbud mot inngrep som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte skjemme kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje. Ved strandrydding må du derfor være ekstra på vakt hvis du skal rydde innenfor områder som har kulturminner eller kulturmiljøer. I forkant av hver ryddeaksjon må du undersøke om ryddeområdet faller inn under kulturminneloven. 

De samme utgangspunktene gjelder langt på vei for løse kulturminner som du kan komme over under en ryddeaksjon. Løse kulturminner skal vernes for skade, og finner skal snarest varsle politiet. 

Sjøloven

Sjøloven er en av de mest sentrale lovene innen sjøretten som er de rettsregler som angår skipsfart og sjøtransport. Lovens hovedområde er skip med en lengde på 15 meter eller mer. Småbåter med en største lengde på inntil 15 meter, og fritidsbåter med største lengde på 24 meter, reguleres av småbåtloven.

Noen av de viktigste bestemmelsene i sjøloven i forbindelse med strandrydding er reglene for transport av passasjerer og reisegods som er relevant ved transport av folk, utstyr eller avfall i forbindelse med en ryddeaksjon. 

Det er viktig å være klar over lover og regler for ferdsel med båt, dersom du skal bruke båt under strandrydding. Foto: Senter for oljevern og marint miljø

Småbåtloven

Lovens virkeområde er båter med en største lengde på inntil 15 meter, og fritidsbåter med største lengde på 24 meter. Som for sjøloven vil bestemmelser om utrustning, krav til fører av båten og sertifikater være sentrale i forbindelse med transport av folk, utsyr og søppel. 

Se Sjøfartsdirektoratets hjemmesider for mer informasjon om regelverket som berører fritidsbåter.

Skipssikkerhetsloven

Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn. 

Lovens virkeområde er skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet. Utover bestemmelser om sikkerhetsstyring, teknisk og operativ sikkerhet, er det egne bestemmelser for miljømessig sikkerhet. Dette omfatter blant annet forbud mot forurensing av ytre miljø ved utslipp eller dumping, krav om nødvendig beredskap om bord for å avverge eller begrense virkningene av forurensning fra skipet og skipsførerens varslingsplikt ved forurensning. 

Luftfartsloven

Loven regulerer også bruk av droner. 

Droner kan benyttes til å kartlegge marin forsøpling. Foto: Jaysun Chackal, Pixabay

Ved bruk av droner under ryddeaksjoner er det viktig å være klar over regelverket. Det er den som bruker dronen som er ansvarlig for holde seg informert om hvilke regler som til enhver tid gjelder. Dersom du ikke overholder gjeldene regelverk, kan det medføre både bøter og andre sanksjoner.

Fra og med 1.1.2021 må alle dronepiloter med en drone med kamera eller tyngre enn 250 gram registrere seg på Luftfartstilsynets Flydrone.no.

Hos Luftfartstilsynet kan du lese mer om bruk av droner.

Motorferdselloven

I utmark og vassdrag er motorferdsel som utgangspunkt ikke tillatt med mindre særlig tillatelse er gitt av myndighet med hjemmel til dette. Dette omfatter også bruk av helikopter.

Slik tillatelse kan gis av kommunen gjennom lokale forskrifter eller etter søknad.

Motorferdsel i utmark vil kunne være aktuelt i forbindelse med transport av folk, utsyr og søppel samt ved bruk av tyngre maskiner til opprydding. I slike situasjoner må det undersøkes hvilke lokale regler som gjelder, eventuelt om det kan være aktuelt å søke kommunen som tillatelse.

Vegtrafikkloven

Ved strandrydding kan transport av folk, utsyr og søppel foregå langs vei, enten ved bruk av bil, andre kjøretøy eller ved gåing. I slike situasjoner vil vegtrafikklovens grunnregler for trafikk gjelde.

Hvis nettleseren din laster pdf uten bilder, klikk Avbryt og prøv igjen.